Engelsk plumpudding
Jeg har begynt å velge bort. Jeg velger bort alle tilbud som har ordet "bedre" i seg. Jeg velger bort seminarer om hvordan du kan bli en bedre fotograf, en bedre journalist, en bedre nettredaktør, en bedre webdesigner, en bedre leser, en bedre skribent, en bedre selger, en bedre mor, en bedre hustru, en bedre sexpartner, en bedre husmor, en bedre økonom, en bedre kokk, en bedre bestemor, og spesielt en bedre juleforberederske.
Jeg velger også bort alle julebord med ordene lutefisk, torsk eller ribbe i seg.
(Ikke det at jeg ikke liker det: jeg elsker lutefisk, rakfisk og torsk. Men jeg spiser det hele året og trenger ikke å stues sammen med fremmede rundt store bord med tidsinnstilt ur for tilmålt spisetid. Den gangen jeg gjorde det smakte det ikke godt, jeg spiser heller lutefisk hjemme i min egen stue julaften, selv om jeg er den eneste i familien som liker det. Med torsk til en av oss (vestlandsskikk fra en forfader), kjøtt til en annen (familie fra Hedmarken)og nøttestek til vegetarianeren (mannen min), stikker jeg meg slett ikke ut. I fjor hadde vi til og med en muslim boende hos oss, som spiste svinestek rett som det var, ellers ville hun ikke overlevd i huset vårt, sa hun)
Men plumpuddingen kan jeg ikke velge bort. Nå skal jeg i gang med å lage årets plumpudding, god engelsk plumpudding, men så er det dette å få tak i nyretalg. Det er et ork hvert eneste år. Nyretalg fra lam er omtrent umulig å få tak i, mens nyretalg fra gris er mulig. Nå liker de helst å selge ister som nyretalg, jeg tror ikke ister er det samme som nyretalg. De siste årene har jeg klart meg med ister, men jeg skulle gjerne hatt nyretalg, det er den som binder plumpuddingen sammen. Jeg har en gammel oppskrift fra min for lengst avdøde svigermor, som hun arvet fra sin mor som igjen hadde arvet den fra en av sine forfedre, spør meg ikke om hvem det var, en eller annen anemor i Tyskland, Danmark eller Schleswig-Holstein har brakt den med seg inn i slekten og der er den blitt værende helt opp til i dag.
Jeg skal innrømme det: jeg har noen ganger tenkt å velge bort plumpuddingen, men slår fra meg tanken. Så derfor må jeg lage plumpuddingen hvert eneste år, og det er et møysommelig arbeid. Plumpuddingen skal, etter at de mange ingredienser av krydder, nellik, kanel og cognac er helt i, koke i vannbad i minst ti timer. Jeg er litt seint ute, for den skal egentlig lagres kjølig en måned. Før servering skal den varmes opp igjen i vannbad og flamberingen er et myserium, men oppvarmet cognac har nå vist seg å duge. Så skal det selvsagt være en god tykk, vaniljesaus til. Hvis jeg skulle motta utallige oppfordringer om oppskriften, skal jeg vurdere å legge denne ut på nettstedet mitt, www.yuniku.no
Send i såfall en mail til meg. yuniku@online.no og merk den "Oppskrift_plumpudding"
Eller gi dine kommentarer direkte her.
Blogg for Marit Lund Bødtker, forfatter og journalist. Se også www.tekstbiter.blogspot.com, der det blir lagt ut flere tekster. Det må ikke kopieres fra denne bloggen uten å gjøre avtaler med forfatteren. Copyright: Yuniku Epostadresse: yuniku@online.no
Wednesday, December 08, 2004
Friday, November 19, 2004
Finn andre vannhull, frilansere!
Nå har det skjedd så mye rundt ørene mine at jeg må roe meg ned med litt fingerprat.
Det store som skjedde i forrige uke kan du lese på min andre blogg Unge stemmer
Der skriver jeg også om min nye bok (rettere sagt bøker), Kjærlighet mot strømmen, som snart kommer på Orkana forlag.
Siste uke har gått med til korrekturlesning, jeg velsigner internett og epost for millionte gang.. Epostene har flagret mellom Elisabeth, forleggeren og meg, for at bøkene mine skal komme ut før jul. Den ene gjør det sikkert, den andre undres jeg på.
Det blir lite tid til frilans-journalistikk for tiden. Det er ikke så lett å finne fotfeste i jungelen, der alle skriver om ting som slett ikke interesser meg, og det jeg interesserer meg for, interesserer slett ikke redaktørene. Ta kultursidene for eksempel.
Store oppslag på forsiden om at Maria Mena ikke kom med som vinner. Hva er det slags nyheter? Hvor ofte ser vi bilder av nykommere innen klassisk musikk, for eksempel?
Det minner meg forresten på hva min voksne sønn sa en gang. Mamma, ingen av mine venner har foreldre som spiller sånn musikk som dere. Men nå har jeg lært barnebarna å like Beethoven, sett på en Bethåfen, sier Silje på fire år, mens Ælvis brukes til dansen vår. Og så er visst jeg den en av de få i landet som stadig hører på P2.
Ja, jeg innrømmer det, jeg må være et fossil.
Når jeg for eksempel skriver noe som jeg tror er en god kommentar, så blir det satt inn som leserinnlegg i avisene. Hvorfor kan ikke avisene honorere annet enn artikler? Jeg håper at denne tørken snart forsvinner og gå over i befriende regn, men det ser langt fra slik ut.
I journalisten i dag var det forresten et tankevekkende debattinnlegg: Skuddpremie på frilansere? av en som heter Ola Sletten, frilanser i Marokko. Jeg la spesielt merke til denne kraftsalven: Veiledende frilanssatser er ikke verdt papiret det er skrevet på. Han skriver også om avisenes neglisjering av frilansere. Ola Sletten sier også: Frilansere konkurrerer blant annet med byrå som syndikerer stoff til en billig penge til Avisenes Pressebyrå, og til internt salg mellom aviser - alt vesignet av NJ. Er det virkelig slik?
Det er nå lenge siden jeg leverte mine bidrag til avisene. Til andre også når jeg tenker meg om. Denne tørken har spredd seg langt utover avisstadiet.
Nå har det skjedd så mye rundt ørene mine at jeg må roe meg ned med litt fingerprat.
Det store som skjedde i forrige uke kan du lese på min andre blogg Unge stemmer
Der skriver jeg også om min nye bok (rettere sagt bøker), Kjærlighet mot strømmen, som snart kommer på Orkana forlag.
Siste uke har gått med til korrekturlesning, jeg velsigner internett og epost for millionte gang.. Epostene har flagret mellom Elisabeth, forleggeren og meg, for at bøkene mine skal komme ut før jul. Den ene gjør det sikkert, den andre undres jeg på.
Det blir lite tid til frilans-journalistikk for tiden. Det er ikke så lett å finne fotfeste i jungelen, der alle skriver om ting som slett ikke interesser meg, og det jeg interesserer meg for, interesserer slett ikke redaktørene. Ta kultursidene for eksempel.
Store oppslag på forsiden om at Maria Mena ikke kom med som vinner. Hva er det slags nyheter? Hvor ofte ser vi bilder av nykommere innen klassisk musikk, for eksempel?
Det minner meg forresten på hva min voksne sønn sa en gang. Mamma, ingen av mine venner har foreldre som spiller sånn musikk som dere. Men nå har jeg lært barnebarna å like Beethoven, sett på en Bethåfen, sier Silje på fire år, mens Ælvis brukes til dansen vår. Og så er visst jeg den en av de få i landet som stadig hører på P2.
Ja, jeg innrømmer det, jeg må være et fossil.
Når jeg for eksempel skriver noe som jeg tror er en god kommentar, så blir det satt inn som leserinnlegg i avisene. Hvorfor kan ikke avisene honorere annet enn artikler? Jeg håper at denne tørken snart forsvinner og gå over i befriende regn, men det ser langt fra slik ut.
I journalisten i dag var det forresten et tankevekkende debattinnlegg: Skuddpremie på frilansere? av en som heter Ola Sletten, frilanser i Marokko. Jeg la spesielt merke til denne kraftsalven: Veiledende frilanssatser er ikke verdt papiret det er skrevet på. Han skriver også om avisenes neglisjering av frilansere. Ola Sletten sier også: Frilansere konkurrerer blant annet med byrå som syndikerer stoff til en billig penge til Avisenes Pressebyrå, og til internt salg mellom aviser - alt vesignet av NJ. Er det virkelig slik?
Det er nå lenge siden jeg leverte mine bidrag til avisene. Til andre også når jeg tenker meg om. Denne tørken har spredd seg langt utover avisstadiet.
Sunday, October 10, 2004
Journalistik på dansk - BREAKING NEWS
nyttig bok - også for norske journalister og for dem som ønsker å bli det
I går dumpet det ned i min postkasse en bokpakke fra Danmark. Ikke en hvilken som helst, den vekket unormalt stor interesse og jeg gleder meg til å lese den grundig om igjen. Foreløpig har jeg bare skummet den her og der, men jeg antar at den blir en viktig oppslagsbok for meg.
Tre erfarne og vel ansette frilansjournalister i Danmark:
Anja Dybris, Linda Grundtvig og Stig Petersen er forfatterne bak:
Journalistik i dansk; Breaking News.
I hele 28 kapitler får du lære om kommikasjon, medielandskapet i bevegelse, Medienes makt og rolle, journalistiske sjangre, om selve nyheten, journalistiske spilleregler og en rekke andre emner. Et stort kapittel er viet den nå så ettertraktede fortellende journalistikken, der kjente danske navn som Kim Faber og Flemming Kristiansen blir intervjuet. Det er også et stort kapittel om journalistikk på internett. Målgruppen ser ut til å være alle som ønsker å bli journalist, men er en utmerket håndbok for etablerte journalister som trenger å minnes på både dette og hint. Og noe er nytt og upløyd mark, blant annet hvordan man kan etablere seg som journalist på internett. Jeg leter fortsatt for å se om de har med noen om blogging, så langt har jeg ikke funnet det.
Språket er enkelt og lettlest, og passer like godt for nordmenn, (det var jo slik våre besteforeldre skrev) som for dansker.
Boka har en fin og appetittvekkende layout og Boka er gitt ut på forlaget Systime. Du kan gå til www.systime.dk eller bestille den i en norsk bokhandel, hvis du oppgir ISBN-nr. 87-616-0533-6
nyttig bok - også for norske journalister og for dem som ønsker å bli det
I går dumpet det ned i min postkasse en bokpakke fra Danmark. Ikke en hvilken som helst, den vekket unormalt stor interesse og jeg gleder meg til å lese den grundig om igjen. Foreløpig har jeg bare skummet den her og der, men jeg antar at den blir en viktig oppslagsbok for meg.
Tre erfarne og vel ansette frilansjournalister i Danmark:
Anja Dybris, Linda Grundtvig og Stig Petersen er forfatterne bak:
Journalistik i dansk; Breaking News.
I hele 28 kapitler får du lære om kommikasjon, medielandskapet i bevegelse, Medienes makt og rolle, journalistiske sjangre, om selve nyheten, journalistiske spilleregler og en rekke andre emner. Et stort kapittel er viet den nå så ettertraktede fortellende journalistikken, der kjente danske navn som Kim Faber og Flemming Kristiansen blir intervjuet. Det er også et stort kapittel om journalistikk på internett. Målgruppen ser ut til å være alle som ønsker å bli journalist, men er en utmerket håndbok for etablerte journalister som trenger å minnes på både dette og hint. Og noe er nytt og upløyd mark, blant annet hvordan man kan etablere seg som journalist på internett. Jeg leter fortsatt for å se om de har med noen om blogging, så langt har jeg ikke funnet det.
Språket er enkelt og lettlest, og passer like godt for nordmenn, (det var jo slik våre besteforeldre skrev) som for dansker.
Boka har en fin og appetittvekkende layout og Boka er gitt ut på forlaget Systime. Du kan gå til www.systime.dk eller bestille den i en norsk bokhandel, hvis du oppgir ISBN-nr. 87-616-0533-6
Saturday, October 09, 2004
Gass på kjøkken
Jeg hadde en artikkel på trykk i Aftenposten Aften 6 oktober. En slags kommentarer, egentlig et debattinnlegg. Etterpå fikk jeg vite at artikkelen var diskutert av fem mødre i barnehagen, alle vil gjerne ha gass. Men det er jo så dyrt! Les hele artikkelen her
For øvrig er dagens beste lesning (09.10) Kjetil Østli i Aftenposten som har en reportasje om de eldre.
Mandag til torsdag i neste uke skal jeg på kurs i Fredrikstad der Mikkel Hvid skal holde seminar om fortellende journalistikk. Min danske journalistvenninne mener at jeg er heldig som er kommet med.
Jeg hadde en artikkel på trykk i Aftenposten Aften 6 oktober. En slags kommentarer, egentlig et debattinnlegg. Etterpå fikk jeg vite at artikkelen var diskutert av fem mødre i barnehagen, alle vil gjerne ha gass. Men det er jo så dyrt! Les hele artikkelen her
For øvrig er dagens beste lesning (09.10) Kjetil Østli i Aftenposten som har en reportasje om de eldre.
Mandag til torsdag i neste uke skal jeg på kurs i Fredrikstad der Mikkel Hvid skal holde seminar om fortellende journalistikk. Min danske journalistvenninne mener at jeg er heldig som er kommet med.
Saturday, October 02, 2004
Gøy å bli lagt merke til
Det er hyggelig når blogger blir lagt merke til. Denne uka opplevde jeg at Thomas i Blogg og bibliotek skriver pent om nettstedene mine. Det har også resultert i at jeg er blitt bedt om å holde et innlegg om Unge Stemmer på en digitalsosial konferanse i Bergen i november.
Ellers har jeg plundret litt med en svensk-norsk oversetting for et firma i Kongsberg, det gjelder StackStone-systemet, en brosjyre for salg av hagemurer. Alt gikk bra inntil min halvt svenske ektemann kom hjem fra rundtur i USA og fortalte meg at det ikke var godt nok, så med jetleg, før dusj og hvile, satte han seg ned og gikk igjennom hele manus og snudde litt opp/ned på både det og steinene. Ja, egentlig er det godt å ha en ektemann. Nå kan vi for fremtiden gjøre det slik, han oversetter og jeg sender regningene. Så bare kom igjen, alle som trenger profesjonell hjelp til tekniske forklaringer.
Det er lørdag og jeg skal slett ikke sitte her. Jeg vil mye heller leke med barnebarna mine, eller sitte på kjøkkenet og strikke sokker til julegaver. Vi har levende vekkeklokker her i huset, vår snart fireårige sønnedatter kommer ned til oss hver lørdag og søndag morgen, (vi bor i tomannsbolig med skyvedør mellom oss, en slags Alice in wonderland-speil mellom hver etasje , river opp soveromsdøra, trekker til side gardiner, og sier: - se det er morgen, nå må dere stå opp. Og det gjør vi selvsagt. Det er mange fordeler ved å bli eldre, man er ikke så trøtt om morgenen lenger.
Det er hyggelig når blogger blir lagt merke til. Denne uka opplevde jeg at Thomas i Blogg og bibliotek skriver pent om nettstedene mine. Det har også resultert i at jeg er blitt bedt om å holde et innlegg om Unge Stemmer på en digitalsosial konferanse i Bergen i november.
Ellers har jeg plundret litt med en svensk-norsk oversetting for et firma i Kongsberg, det gjelder StackStone-systemet, en brosjyre for salg av hagemurer. Alt gikk bra inntil min halvt svenske ektemann kom hjem fra rundtur i USA og fortalte meg at det ikke var godt nok, så med jetleg, før dusj og hvile, satte han seg ned og gikk igjennom hele manus og snudde litt opp/ned på både det og steinene. Ja, egentlig er det godt å ha en ektemann. Nå kan vi for fremtiden gjøre det slik, han oversetter og jeg sender regningene. Så bare kom igjen, alle som trenger profesjonell hjelp til tekniske forklaringer.
Det er lørdag og jeg skal slett ikke sitte her. Jeg vil mye heller leke med barnebarna mine, eller sitte på kjøkkenet og strikke sokker til julegaver. Vi har levende vekkeklokker her i huset, vår snart fireårige sønnedatter kommer ned til oss hver lørdag og søndag morgen, (vi bor i tomannsbolig med skyvedør mellom oss, en slags Alice in wonderland-speil mellom hver etasje , river opp soveromsdøra, trekker til side gardiner, og sier: - se det er morgen, nå må dere stå opp. Og det gjør vi selvsagt. Det er mange fordeler ved å bli eldre, man er ikke så trøtt om morgenen lenger.
Tuesday, August 24, 2004
Alt forandrer seg
Det er merkelig hvordan alt forandrer seg. I alle fall for meg. Her trodde jeg i lengre tid at jeg først og fremst er frilansjournalist og tidsskriftredaktør. Ja jeg er jo fortsatt begge deler, og prøver stadig å selge stoff, med mer eller mindre hell, helst mindre for å være ærlig. Jeg trenger en agent!! Redaktørjobben har jeg hatt siden 1996 og det blir kanskje til at jeg beholder den fram til pensjonsalderen, som nærmer seg, da får jeg det enda mer travelt. Livet mitt består av et utall av roller, og hverdagen min forandres fra dag til dag. Det som var viktig i går, blekner og blir minimalisert av det som skjer nå og som kommer til å skje i tiden fremover. Jeg skriver manus til lettlestbøker for voksne, jeg bygger om på websidene mine, med og uten hjelp utenfra, jeg er redaktør for en gjeng skrivende ungdommer, prøver å markedsføre mine skrivetips, henter og bringer barnebarn i barnehagen og til og fra skole. Jeg skriver brev på norsk til mitt amerikanske barnebarn, som etter et år på norsk skole nå er tilbake hos moren sin i USA. Jeg danner allianse med min spanske svigerdatter om oversettelser til og fra spansk.
Mannen min jobber med sitt, pensjonisten skal nå en rundtur i USA for sin gamle jobb. Etterpå skal han innrede kjelleren.
Det er travelt å være arbeidende bestemor med hjemmekontor og barnebarn i samme hus. Men du verden, så mye jeg lærer av de små, hver eneste dag. Det gir energi - og skaper kreativitet - å få love å leke med unger er en gave.
Ha en god dag.
www.frilanser.com
Marit
Det er merkelig hvordan alt forandrer seg. I alle fall for meg. Her trodde jeg i lengre tid at jeg først og fremst er frilansjournalist og tidsskriftredaktør. Ja jeg er jo fortsatt begge deler, og prøver stadig å selge stoff, med mer eller mindre hell, helst mindre for å være ærlig. Jeg trenger en agent!! Redaktørjobben har jeg hatt siden 1996 og det blir kanskje til at jeg beholder den fram til pensjonsalderen, som nærmer seg, da får jeg det enda mer travelt. Livet mitt består av et utall av roller, og hverdagen min forandres fra dag til dag. Det som var viktig i går, blekner og blir minimalisert av det som skjer nå og som kommer til å skje i tiden fremover. Jeg skriver manus til lettlestbøker for voksne, jeg bygger om på websidene mine, med og uten hjelp utenfra, jeg er redaktør for en gjeng skrivende ungdommer, prøver å markedsføre mine skrivetips, henter og bringer barnebarn i barnehagen og til og fra skole. Jeg skriver brev på norsk til mitt amerikanske barnebarn, som etter et år på norsk skole nå er tilbake hos moren sin i USA. Jeg danner allianse med min spanske svigerdatter om oversettelser til og fra spansk.
Mannen min jobber med sitt, pensjonisten skal nå en rundtur i USA for sin gamle jobb. Etterpå skal han innrede kjelleren.
Det er travelt å være arbeidende bestemor med hjemmekontor og barnebarn i samme hus. Men du verden, så mye jeg lærer av de små, hver eneste dag. Det gir energi - og skaper kreativitet - å få love å leke med unger er en gave.
Ha en god dag.
www.frilanser.com
Marit
Sunday, July 25, 2004
Nye tekster på frilanser.com
Nå har jeg lagt ut nye tekster på nettstedet mitt. Jeg er imponert over hvor reflektert mange av disse ungdommene er i det de uttrykker gjennom skrivingen sin.
Flere har også noen utrolige fine tekster.
Det er fremdeles sommer i Oslo, og i dag er det til og med søndag. Jeg skulle bare rydde en skuff som var litt rotete og det endte med at hele klesskapet ble endevendt. Det ene tok det andre med seg og nå har jeg jobbet i ett hele søndagen. Ved utgangsdøra ligger det nå stabel på stabel av gammelt utbrukt tøy som skal 1. til loppemarked, 2. selges, 3. gis bort, 4. kastes.
Min kusine fortalte om hennes mor som en gang på trettitallet oppdaget en møll i klesskapet sitt. Da tømte hun alle skap i soverommet på jakt etter møll. Klærne lå strødd utover hele huset. De dekket bord og møbler, min tante var svært opptatt av klær. Dette var en søndag. Plutselig fikk de overraskende besøk av noen celebre folk fra hovedstaden. Siden den gang var det strengt forbudt å rydde på søndager selv om man oppdaget møll i klesskapet. Man fikk vente til mandag.
Nå har jeg lagt ut nye tekster på nettstedet mitt. Jeg er imponert over hvor reflektert mange av disse ungdommene er i det de uttrykker gjennom skrivingen sin.
Flere har også noen utrolige fine tekster.
Det er fremdeles sommer i Oslo, og i dag er det til og med søndag. Jeg skulle bare rydde en skuff som var litt rotete og det endte med at hele klesskapet ble endevendt. Det ene tok det andre med seg og nå har jeg jobbet i ett hele søndagen. Ved utgangsdøra ligger det nå stabel på stabel av gammelt utbrukt tøy som skal 1. til loppemarked, 2. selges, 3. gis bort, 4. kastes.
Min kusine fortalte om hennes mor som en gang på trettitallet oppdaget en møll i klesskapet sitt. Da tømte hun alle skap i soverommet på jakt etter møll. Klærne lå strødd utover hele huset. De dekket bord og møbler, min tante var svært opptatt av klær. Dette var en søndag. Plutselig fikk de overraskende besøk av noen celebre folk fra hovedstaden. Siden den gang var det strengt forbudt å rydde på søndager selv om man oppdaget møll i klesskapet. Man fikk vente til mandag.
Friday, July 23, 2004
Gringo er på fjellet
Det er midt i juli. Jeg er hjemme i Oslo. Oslo i juli er deilig. Stille. Behagelig fordi det er ingen ting å finne på. Alle venner er på ferie. Vi pusler rundt her, mannen min og jeg. Barnebarna er alle i utlandet. Til og med Gringo er reist til fjells med eieren. Gringo er min sønns hund, en koselig blanding av huskey, labrador og New Foundlender. Han vet det ikke selv. Han er lykkelig og dum. Hver dag må jeg lokke ham med en hundekjeks, ut må han for å tisse i hagen. Etterpå legger han seg til å sove. Han vil bort fra denne verden. Får altfor få turer, stakkars. Nå lytter jeg til pipingen og hører den ikke,fordi han altså ikke er her. Han er på fjellet. Der har jeg også vært i ti dager, helt alene. Bare med pc knyttet til solpanel. Herlig. Fikk ferdig et manus, faktisk.
Mine halvt spanske barnebarn, Joakim og Silje er i Spania og nyter sommeren sammen med sin mor og mormor. De plukker skjell på stranden, og har tusen ting å fortelle Bestemama ( det er meg) i telefonen hver uke. Snart får jeg se dem igjen. Mitt amerikanske barnebarn dro tilbake til USA etter et helt år på norsk skole. Jan Kristian har en tippoldemor i live. Hun bor i Texas og er snart 105 år. For fire dager siden trodde de hun lå for døden, hun var i koma. Så våknet hun opp og ville ha iskrem og vann. Deretter falt hun i koma igjen. Nå trodde alle det var slutt. Men i forgårs våknet hun igjen opp og var rasende. Skjønte ikke alt oppstusset. Nå er hun i full vigør igjen. Kanskje blir hun 110. Hva vet jeg?
I dag har jeg lagt ut nye tekster på www.frilanser.com Jeg er nå mer glad for de små ting som skjer i livet mitt. Luking i hagen, lek med barnebarn. Lage en matrett (for en gangs skyld) Hva er mer viktig? Ikke noe for meg. I går var jeg forresten i byen en tur, og nå har jeg funnet ut at folk i Oslo er faktisk VELDIG HYGGELIGE, i alle fall i ferietiden.
Jeg reiser til Ålesund til slektstevne den 6 august. Min mormor og morfar måtte flykte i båt under Ålesundbrannen for 100 år siden. Det gikk bra, og nå skal vi etterkommere feire dette.
Jeg har laget et slekthefte med isbn-nr og alt. Tittel er : De bodde i Moloveien 5, like ved Molja.
Det er midt i juli. Jeg er hjemme i Oslo. Oslo i juli er deilig. Stille. Behagelig fordi det er ingen ting å finne på. Alle venner er på ferie. Vi pusler rundt her, mannen min og jeg. Barnebarna er alle i utlandet. Til og med Gringo er reist til fjells med eieren. Gringo er min sønns hund, en koselig blanding av huskey, labrador og New Foundlender. Han vet det ikke selv. Han er lykkelig og dum. Hver dag må jeg lokke ham med en hundekjeks, ut må han for å tisse i hagen. Etterpå legger han seg til å sove. Han vil bort fra denne verden. Får altfor få turer, stakkars. Nå lytter jeg til pipingen og hører den ikke,fordi han altså ikke er her. Han er på fjellet. Der har jeg også vært i ti dager, helt alene. Bare med pc knyttet til solpanel. Herlig. Fikk ferdig et manus, faktisk.
Mine halvt spanske barnebarn, Joakim og Silje er i Spania og nyter sommeren sammen med sin mor og mormor. De plukker skjell på stranden, og har tusen ting å fortelle Bestemama ( det er meg) i telefonen hver uke. Snart får jeg se dem igjen. Mitt amerikanske barnebarn dro tilbake til USA etter et helt år på norsk skole. Jan Kristian har en tippoldemor i live. Hun bor i Texas og er snart 105 år. For fire dager siden trodde de hun lå for døden, hun var i koma. Så våknet hun opp og ville ha iskrem og vann. Deretter falt hun i koma igjen. Nå trodde alle det var slutt. Men i forgårs våknet hun igjen opp og var rasende. Skjønte ikke alt oppstusset. Nå er hun i full vigør igjen. Kanskje blir hun 110. Hva vet jeg?
I dag har jeg lagt ut nye tekster på www.frilanser.com Jeg er nå mer glad for de små ting som skjer i livet mitt. Luking i hagen, lek med barnebarn. Lage en matrett (for en gangs skyld) Hva er mer viktig? Ikke noe for meg. I går var jeg forresten i byen en tur, og nå har jeg funnet ut at folk i Oslo er faktisk VELDIG HYGGELIGE, i alle fall i ferietiden.
Jeg reiser til Ålesund til slektstevne den 6 august. Min mormor og morfar måtte flykte i båt under Ålesundbrannen for 100 år siden. Det gikk bra, og nå skal vi etterkommere feire dette.
Jeg har laget et slekthefte med isbn-nr og alt. Tittel er : De bodde i Moloveien 5, like ved Molja.
Gringo er på fjellet
Det er midt i juli. Jeg er hjemme i Oslo. Oslo i juli er deilig. Stille. Behagelig fordi det er ingen ting å finne på. Alle venner er på ferie. Vi pusler rundt her, mannen min og jeg. Barnebarna er alle i utlandet. Til og med Gringo er reist til fjells med eieren. Gringo er min sønns hund, en koselig blanding av huskey, labrador og New Foundlender. Han vet det ikke selv. Han er lykkelig og dum. Hver dag må jeg lokke ham med en hundekjeks, ut må han for å tisse i hagen. Etterpå legger han seg til å sove. Han vil bort fra denne verden. Får altfor få turer, stakkars. Nå lytter jeg til pipingen og hører den ikke,fordi han altså ikke er her. Han er på fjellet. Der har jeg også vært i ti dager, helt alene. Bare med pc knyttet til solpanel. Herlig. Fikk ferdig et manus, faktisk.
Mine halvt spanske barnebarn, Joakim og Silje er i Spania og nyter sommeren sammen med sin mor og mormor. De plukker skjell på stranden, og har tusen ting å fortelle Bestemama ( det er meg) i telefonen hver uke. Snart får jeg se dem igjen. Mitt amerikanske barnebarn dro tilbake til USA etter et helt år på norsk skole. Jan Kristian har en tippoldemor i live. Hun bor i Texas og er snart 105 år. For fire dager siden trodde de hun lå for døden, hun var i koma. Så våknet hun opp og ville ha iskrem og vann. Deretter falt hun i koma igjen. Nå trodde alle det var slutt. Men i forgårs våknet hun igjen opp og var rasende. Skjønte ikke alt oppstusset. Nå er hun i full vigør igjen. Kanskje blir hun 110. Hva vet jeg?
I dag har jeg lagt ut nye tekster på www.frilanser.com Jeg er nå mer glad for de små ting som skjer i livet mitt. Luking i hagen, lek med barnebarn. Lage en matrett (for en gangs skyld) Hva er mer viktig? Ikke noe for meg. I går var jeg forresten i byen en tur, og nå har jeg funnet ut at folk i Oslo er faktisk VELDIG HYGGELIGE, i alle fall i ferietiden.
Jeg reiser til Ålesund til slektstevne den 6 august. Min mormor og morfar måtte flykte i båt under Ålesundbrannen for 100 år siden. Det gikk bra, og nå skal vi etterkommere feire dette.
Jeg har laget et slekthefte med isbn-nr og alt. Tittel er : De bodde i Moloveien 5, like ved Molja.
Det er midt i juli. Jeg er hjemme i Oslo. Oslo i juli er deilig. Stille. Behagelig fordi det er ingen ting å finne på. Alle venner er på ferie. Vi pusler rundt her, mannen min og jeg. Barnebarna er alle i utlandet. Til og med Gringo er reist til fjells med eieren. Gringo er min sønns hund, en koselig blanding av huskey, labrador og New Foundlender. Han vet det ikke selv. Han er lykkelig og dum. Hver dag må jeg lokke ham med en hundekjeks, ut må han for å tisse i hagen. Etterpå legger han seg til å sove. Han vil bort fra denne verden. Får altfor få turer, stakkars. Nå lytter jeg til pipingen og hører den ikke,fordi han altså ikke er her. Han er på fjellet. Der har jeg også vært i ti dager, helt alene. Bare med pc knyttet til solpanel. Herlig. Fikk ferdig et manus, faktisk.
Mine halvt spanske barnebarn, Joakim og Silje er i Spania og nyter sommeren sammen med sin mor og mormor. De plukker skjell på stranden, og har tusen ting å fortelle Bestemama ( det er meg) i telefonen hver uke. Snart får jeg se dem igjen. Mitt amerikanske barnebarn dro tilbake til USA etter et helt år på norsk skole. Jan Kristian har en tippoldemor i live. Hun bor i Texas og er snart 105 år. For fire dager siden trodde de hun lå for døden, hun var i koma. Så våknet hun opp og ville ha iskrem og vann. Deretter falt hun i koma igjen. Nå trodde alle det var slutt. Men i forgårs våknet hun igjen opp og var rasende. Skjønte ikke alt oppstusset. Nå er hun i full vigør igjen. Kanskje blir hun 110. Hva vet jeg?
I dag har jeg lagt ut nye tekster på www.frilanser.com Jeg er nå mer glad for de små ting som skjer i livet mitt. Luking i hagen, lek med barnebarn. Lage en matrett (for en gangs skyld) Hva er mer viktig? Ikke noe for meg. I går var jeg forresten i byen en tur, og nå har jeg funnet ut at folk i Oslo er faktisk VELDIG HYGGELIGE, i alle fall i ferietiden.
Jeg reiser til Ålesund til slektstevne den 6 august. Min mormor og morfar måtte flykte i båt under Ålesundbrannen for 100 år siden. Det gikk bra, og nå skal vi etterkommere feire dette.
Jeg har laget et slekthefte med isbn-nr og alt. Tittel er : De bodde i Moloveien 5, like ved Molja.
Friday, July 16, 2004
Hallo alle sammen,
Nå har jeg vært en stund på ferie, men er tilbake i jobbehulen min (for noen dager i alle fall)
Det hyggeliste som ligger i eposten min er tekstene fra alle ungdommene. Det strømmer inn, og jeg er faktisk imponert over hvor reflektert de er, alle som har sendt meg tekster. Jeg lover at det snart skal komme ti nye. Innen juli måned er over, skal de nåværende være skiftet ut med nye. Men, jeg tar vare på alle, og hvem vet, kanskje jeg en dag føler meg kallet til å prøve å utgi en samling der også du kan være med, om du vil. Du har selvsagt full copyright på alt jeg evt. legger ut.
Jeg savner imidlertid flere kunstnere som vil sende bilder. Til dags dato er det bare en som har gjort det, Marias bilde ligger derfor fortsatt der, men kanskje det snart kan byttes ut?
Min SMS-tjeneste gjorde i går et aldri så lite hopp med registrerte kjøpere. Hvis noen kan forklare meg grunnen, er jeg takknemlig for svar. Jeg er selvsagt takknemlig for alle som kan videreformidle denne tjenesten, som jeg mener kan være nyttig for nesten alle.
Min epost er som vanlig yuniku@online.no
Dit kan du også sende tekster. Men gå til anvisningene på www.frilanser.com
først for å se betingelsene for at tekstene kan komme med.
Jeg skriver for øvrig på et bokprosjekt som jeg snart anser meg ferdig med. Ellers er det jo tørre tider for frilansere, og det er ikke et yrke som kan anbefales, dersom man tror at man kan bli rik.
Ønsker alle en fortsatt fin sommer, og fortsett å følge med på alle de gode tekstene. Kom gjerne med kommentarer til meg som jeg videreformidler til forfatterne.
Ha en god dag.
Hilsen Marit
Nå har jeg vært en stund på ferie, men er tilbake i jobbehulen min (for noen dager i alle fall)
Det hyggeliste som ligger i eposten min er tekstene fra alle ungdommene. Det strømmer inn, og jeg er faktisk imponert over hvor reflektert de er, alle som har sendt meg tekster. Jeg lover at det snart skal komme ti nye. Innen juli måned er over, skal de nåværende være skiftet ut med nye. Men, jeg tar vare på alle, og hvem vet, kanskje jeg en dag føler meg kallet til å prøve å utgi en samling der også du kan være med, om du vil. Du har selvsagt full copyright på alt jeg evt. legger ut.
Jeg savner imidlertid flere kunstnere som vil sende bilder. Til dags dato er det bare en som har gjort det, Marias bilde ligger derfor fortsatt der, men kanskje det snart kan byttes ut?
Min SMS-tjeneste gjorde i går et aldri så lite hopp med registrerte kjøpere. Hvis noen kan forklare meg grunnen, er jeg takknemlig for svar. Jeg er selvsagt takknemlig for alle som kan videreformidle denne tjenesten, som jeg mener kan være nyttig for nesten alle.
Min epost er som vanlig yuniku@online.no
Dit kan du også sende tekster. Men gå til anvisningene på www.frilanser.com
først for å se betingelsene for at tekstene kan komme med.
Jeg skriver for øvrig på et bokprosjekt som jeg snart anser meg ferdig med. Ellers er det jo tørre tider for frilansere, og det er ikke et yrke som kan anbefales, dersom man tror at man kan bli rik.
Ønsker alle en fortsatt fin sommer, og fortsett å følge med på alle de gode tekstene. Kom gjerne med kommentarer til meg som jeg videreformidler til forfatterne.
Ha en god dag.
Hilsen Marit
Thursday, July 01, 2004
Flere ungdommer har fått lagt ut tekster på mitt nettsted www.frilanser.com
Jeg ønsker flere, så bare kom igjen, men hva du måtte ha. Jeg reiser til fjells for å skrive bok fra den 2 juli, men jeg håper å komme sterkt tilbake med denne siden i august.
Jeg har også planer om å lære meg bedre dette med blogging. Jeg var optimistisk i starten, men skjønner at det tar litt tid å lære seg alt.
Jeg har mange jern i ilden, men etterhvert har jeg to hovedinteresser i livet. 1. Daglig samvær med barnebarn. 2. Luking i hagen. Begge deler gjør meg kreativ. Jeg at livet er kort og at det må nytes.
Ha en god sommer
Velkommen til mitt nettsted www.frilanser.com
hilsen Marit
Jeg ønsker flere, så bare kom igjen, men hva du måtte ha. Jeg reiser til fjells for å skrive bok fra den 2 juli, men jeg håper å komme sterkt tilbake med denne siden i august.
Jeg har også planer om å lære meg bedre dette med blogging. Jeg var optimistisk i starten, men skjønner at det tar litt tid å lære seg alt.
Jeg har mange jern i ilden, men etterhvert har jeg to hovedinteresser i livet. 1. Daglig samvær med barnebarn. 2. Luking i hagen. Begge deler gjør meg kreativ. Jeg at livet er kort og at det må nytes.
Ha en god sommer
Velkommen til mitt nettsted www.frilanser.com
hilsen Marit
Monday, May 03, 2004
Nytt tilbud til ungdom.
Nå gir jeg ungdom plass på nettstedet mitt med egne tekster.
Jeg fikk denne ideen da jeg holdt på å oppdatere nettstedet mitt,
www.frilanser.com
Siden det likevel er tørketider for frilansere, kan jeg likevel gjøre noe annet som er morsomt, og som kanskje kan bli til noe. Vi får se hvordan det går.
Derfor dette tilbudet som en prøveordning.
Nå gir jeg ungdom plass på nettstedet mitt med egne tekster.
Jeg fikk denne ideen da jeg holdt på å oppdatere nettstedet mitt,
www.frilanser.com
Siden det likevel er tørketider for frilansere, kan jeg likevel gjøre noe annet som er morsomt, og som kanskje kan bli til noe. Vi får se hvordan det går.
Derfor dette tilbudet som en prøveordning.
Wednesday, April 07, 2004
PUBLIKUM VED HENRETTELSENE I USA
Jovisst er det publikummere under henrettelsene, Arnhild Skre. I Aftenposten 7. april sier du - i en for øvrig svært interessant kommentar til Erik Holiens bok - at i USA henrettes folk uten publikum. Riktignok kalles de vitner, og de består av: Vitner som den dømte selv har bedt være til stede: det kan være venner, representanter fra kirken, pårørende av den dømte (som orker). Fra den andre siden sitter ofrenes vitner, det kan være pårørende, venner, eller kirkens tjenere. Ofrenes vitner er ofte i flertall. Mange av dem har i intervjuer sagt at de ser på henrettelsen som tegn på at rettferdigheten endelig har seiret, og går lettet vekk fra stedet. De to gruppene sitter hver for seg, i avlukker med glassvinduer til den dømte, og de kan ikke se hverandre. Men den dødsdømte kan se dem alle. Som i et grotesk teater.
Det hele følger en nøye oppsatt, rutinemessig plan. Henrettelser er storindustri i Texas, og utallige personer lever av å jobbe i fengselsvesenet, passe på dødsdømte eller utføre henrettelsene. Den dømte festes til benken med armene låst til siden, som på et kors. ( Aftenposten 7. april). Flere remmer strammes over brystet og beina. En representant, (ofte fra kirken) får lov å holde i en fot, for å roe ned den dømte og gi en viss form for kroppskontakt. Det tar vanligvis cirka tyve minutter fra den første injeksjonen starter, til vedkommende blir ærklært død. I midten av desember 2003 ble henrettelsene midlertidig utsatt fordi det viste seg at et av de dødelige stoffene kunne volde smerter, og veterinærene i USA hadde nektet å bruke det til avlivning av dyr. Dette hadde skjedd flere måneder tidligere, inntil noen advokater fant ut at det samme dødelige stoff ble brukt på mennesker. Men det gikk ikke lang tid før forbudet ble opphevet.
I de mange årene han eller hun har sittet på dødscelle (noen opp til 18 år), har ingen fått lov å ha kroppskontakt med dem. De får heller ikke ta farvel med sine nærmeste ved berøring. Klemmer og lignende er strengt forbudt, det er forresten umulig, da alle besøkende holder adskilt fra fangen, og det oppnås bare øyenkontakt og stemmekontakt gjennom et vindu med gitter. Hvis familien har slått hånden av ham, har den dødsdømte selv, et par uker før henrettelsen, måttet ta avgjørelse om hva som skal skje med ham etterpå, måttet bestemme sin egen begravelse, hvordan den skal skje og hvor han skal få sin siste hvile. De fleste orker ikke ta slike avgjørelser, og havner da på en fangekirkegård utenfor Huntsville uten navn på gravstedene.
Da George W. Bush ble guvernør i Texas, fikk han virkelig fart på henrettelsene, og Texas er nå den staten i USA som henretter flest, gjennomsnittlig fem i måneden. Det har dessverre også vist seg i ettertid at flere av de henrettede over hele USA har vært uskyldig dømt.
Hvis Bush skulle vinne neste valg, kan hans iver for henrettelser komme til å være avgjørende, siden folkeopinionen i USA fortsatt er for dødsstraff. Det er kanskje også en av grunnene til at journalister i USA har gjort henrettelser nærmest til en ikkesak, selv om noen få står på. For ti år siden var cirka 85 prosent for dødsstraff, nå skal dette tallet være nede i noen og sytti. Demokratenes presidentkandidat Kerry er mot dødsstraff.
Marit Bødtker
Jovisst er det publikummere under henrettelsene, Arnhild Skre. I Aftenposten 7. april sier du - i en for øvrig svært interessant kommentar til Erik Holiens bok - at i USA henrettes folk uten publikum. Riktignok kalles de vitner, og de består av: Vitner som den dømte selv har bedt være til stede: det kan være venner, representanter fra kirken, pårørende av den dømte (som orker). Fra den andre siden sitter ofrenes vitner, det kan være pårørende, venner, eller kirkens tjenere. Ofrenes vitner er ofte i flertall. Mange av dem har i intervjuer sagt at de ser på henrettelsen som tegn på at rettferdigheten endelig har seiret, og går lettet vekk fra stedet. De to gruppene sitter hver for seg, i avlukker med glassvinduer til den dømte, og de kan ikke se hverandre. Men den dødsdømte kan se dem alle. Som i et grotesk teater.
Det hele følger en nøye oppsatt, rutinemessig plan. Henrettelser er storindustri i Texas, og utallige personer lever av å jobbe i fengselsvesenet, passe på dødsdømte eller utføre henrettelsene. Den dømte festes til benken med armene låst til siden, som på et kors. ( Aftenposten 7. april). Flere remmer strammes over brystet og beina. En representant, (ofte fra kirken) får lov å holde i en fot, for å roe ned den dømte og gi en viss form for kroppskontakt. Det tar vanligvis cirka tyve minutter fra den første injeksjonen starter, til vedkommende blir ærklært død. I midten av desember 2003 ble henrettelsene midlertidig utsatt fordi det viste seg at et av de dødelige stoffene kunne volde smerter, og veterinærene i USA hadde nektet å bruke det til avlivning av dyr. Dette hadde skjedd flere måneder tidligere, inntil noen advokater fant ut at det samme dødelige stoff ble brukt på mennesker. Men det gikk ikke lang tid før forbudet ble opphevet.
I de mange årene han eller hun har sittet på dødscelle (noen opp til 18 år), har ingen fått lov å ha kroppskontakt med dem. De får heller ikke ta farvel med sine nærmeste ved berøring. Klemmer og lignende er strengt forbudt, det er forresten umulig, da alle besøkende holder adskilt fra fangen, og det oppnås bare øyenkontakt og stemmekontakt gjennom et vindu med gitter. Hvis familien har slått hånden av ham, har den dødsdømte selv, et par uker før henrettelsen, måttet ta avgjørelse om hva som skal skje med ham etterpå, måttet bestemme sin egen begravelse, hvordan den skal skje og hvor han skal få sin siste hvile. De fleste orker ikke ta slike avgjørelser, og havner da på en fangekirkegård utenfor Huntsville uten navn på gravstedene.
Da George W. Bush ble guvernør i Texas, fikk han virkelig fart på henrettelsene, og Texas er nå den staten i USA som henretter flest, gjennomsnittlig fem i måneden. Det har dessverre også vist seg i ettertid at flere av de henrettede over hele USA har vært uskyldig dømt.
Hvis Bush skulle vinne neste valg, kan hans iver for henrettelser komme til å være avgjørende, siden folkeopinionen i USA fortsatt er for dødsstraff. Det er kanskje også en av grunnene til at journalister i USA har gjort henrettelser nærmest til en ikkesak, selv om noen få står på. For ti år siden var cirka 85 prosent for dødsstraff, nå skal dette tallet være nede i noen og sytti. Demokratenes presidentkandidat Kerry er mot dødsstraff.
Marit Bødtker
Thursday, April 01, 2004
Sveitz og politikk
Nylig hjemkommet etter en uke i Sveitz. Det ble et interessant opphold, spesielt fordi det var så mange som var opptatt av politikk der. Masse leserbrev i avisene. De var veldig orientert om det som foregår i EU, men mest var det negative rapporter de hengte seg opp i. Jeg har de siste årene ment at vi måtte inn i EU. Etter oppholdet i Sveitz er jeg mer usikker igjen. Det ble påstått at "alle" de kjente i forskjellige EU-land var misfornøyde.
De har også en justisminister der som alle er opptatt av. Blocher. Han skal være en karismatisk person, men en voldsom populist, og han har tydelig fått de gamle i landet på sin side. Jeg må finne ut mer om ham, han er tydelig sveitsernes Carl I. Hagen, og vil ha alle jugoslavene ut av landet. Kriminaliteten har økt sterkt de senere årene, og innvandrerne får skylda. De må ha det verre der enn våre har. Virkelig agressivt på mange måter.
Jeg bodde noen dager hos to forskjellige, høyt utdannete kvinner, som ikke kjente hverandre. De hadde helt motsatt oppfatning av hvordan de burde ha det, men begge var imot medlemsskap i EU.
Der er de hverken medlemmer av Schengen eller EØS. Den ene sa at de er fattige, den andre sa at de har det veldig godt. Så hvem skal man tro på. Kanskje vi må se mot Sveitz for å se hvordan vi kanskje får det om noen år, det er tydelig mer tilspisset der enn hos oss.
Nylig hjemkommet etter en uke i Sveitz. Det ble et interessant opphold, spesielt fordi det var så mange som var opptatt av politikk der. Masse leserbrev i avisene. De var veldig orientert om det som foregår i EU, men mest var det negative rapporter de hengte seg opp i. Jeg har de siste årene ment at vi måtte inn i EU. Etter oppholdet i Sveitz er jeg mer usikker igjen. Det ble påstått at "alle" de kjente i forskjellige EU-land var misfornøyde.
De har også en justisminister der som alle er opptatt av. Blocher. Han skal være en karismatisk person, men en voldsom populist, og han har tydelig fått de gamle i landet på sin side. Jeg må finne ut mer om ham, han er tydelig sveitsernes Carl I. Hagen, og vil ha alle jugoslavene ut av landet. Kriminaliteten har økt sterkt de senere årene, og innvandrerne får skylda. De må ha det verre der enn våre har. Virkelig agressivt på mange måter.
Jeg bodde noen dager hos to forskjellige, høyt utdannete kvinner, som ikke kjente hverandre. De hadde helt motsatt oppfatning av hvordan de burde ha det, men begge var imot medlemsskap i EU.
Der er de hverken medlemmer av Schengen eller EØS. Den ene sa at de er fattige, den andre sa at de har det veldig godt. Så hvem skal man tro på. Kanskje vi må se mot Sveitz for å se hvordan vi kanskje får det om noen år, det er tydelig mer tilspisset der enn hos oss.
Wednesday, March 17, 2004
Fantastisk søkemotor
Ikke vet jeg om den er veldig kjent, men jeg fant nettopp en fantastisk søkemotor via Bibliotekforum, et nyttig internettforum som jeg er medlem av.
Vivisimo med trykk på annen stavelse
Les for øvrig hva Searchenginewatch skrev i fjor sommer
Jeg sjekket mitt eget navn (ja, det gjør vel alle???) og sjelden har jeg funnet et ryddigere resultat, til og med min nye annonse hos digi.no som ble lagt inn i går kom opp. Resultatet var også inndelt i såkalte clusters. Det synes jeg var imponerende.
Takk til Rigmor Haug som også sier følgende: Ettersom Vivisimo i sin faq ikke sier noe om hvilke søkemotorer den inkluderer i sitt websøk, har jeg funnet frem det avanserte søket: http://vivisimo.com/advanced og her ser jeg at de som er haket av som default er MSN, Netscape, Lycos, Looksmart, Wisenut, OpenDirectory og Ouverture.
Ikke vet jeg om den er veldig kjent, men jeg fant nettopp en fantastisk søkemotor via Bibliotekforum, et nyttig internettforum som jeg er medlem av.
Vivisimo med trykk på annen stavelse
Les for øvrig hva Searchenginewatch skrev i fjor sommer
Jeg sjekket mitt eget navn (ja, det gjør vel alle???) og sjelden har jeg funnet et ryddigere resultat, til og med min nye annonse hos digi.no som ble lagt inn i går kom opp. Resultatet var også inndelt i såkalte clusters. Det synes jeg var imponerende.
Takk til Rigmor Haug som også sier følgende: Ettersom Vivisimo i sin faq ikke sier noe om hvilke søkemotorer den inkluderer i sitt websøk, har jeg funnet frem det avanserte søket: http://vivisimo.com/advanced og her ser jeg at de som er haket av som default er MSN, Netscape, Lycos, Looksmart, Wisenut, OpenDirectory og Ouverture.
Tuesday, March 16, 2004
Skrivetips på SMS
Så har jeg gjort noe som jeg kan komme til å angre bittert på, eller tjene penger på, i beste fall bli rik av, men foreløpig skjer det siste bare i mitt eget hode. Alt er i øyeblikket like usikkert. I disse tørre tider for oss frilansere, har jeg dristet meg til å starte min egen SMS-tjeneste. Med angst og beven har jeg begitt meg inn på ukjent territorium blant unge SMS-freaker. De er nemlig min målgruppe, men jeg har ikke funnet dem ennå. Noen som kan hjelpe meg her? Tjenesten gikk på lufta i går, og så langt har jeg ikke fått et eneste napp. Men jeg trøster meg med at jeg er i startgropa fremdeles.
I mitt hode var jeg blitt millionær i løpet av siste natt, men dessverre, statistikken står fortsatt , i skrivende stund på null. Men på digi.no har jeg hatt 54 besøkende i løpet av dagen, min annonse står under smått og stort, diverse, diverse. Jeg må nemlig ta hånd om all markedsføring selv, og det er sannelig ikke lett, kan jeg forsikre dere om. I dag er jeg blitt ringt ned av en håndfull villige nettannonsører som tilbyr meg annonseplass, betingelser fra "gratis" og opp til flere tusen kroner. Jeg ante ikke at det er så mange der ute i det virtuelle markedet. Jeg er nå opptatt av tankevirksomhet, hvor skal jeg avertere uten at det skal koste meg gård og grunn?
Godt at jeg tross alt har tak over hodet, og ikke sulter. Men hva kunne ikke litt ekstra gryn vært brukt til? Fantasien eier ingen grenser, og humøret synker omvendt proposjonalt med antall negative sjekkeklikk.
Jeg vurderte lenge å være anonym, men kom til at det er kanskje ikke så lurt. Jeg er den jeg er, og står for mine handlinger, for det jeg har samlet, skrevet og produsert av gode skriveråd. Og føler meg ganske trygg på at mine meldinger er riktige, men feil kan alle ta, og da får jeg nok høre det. Og skulle noen bli misunnelige og skrive stygt om meg, kan de jo prøve å gjøre det samme selv.
Dessuten er jeg nå av den mening at skal vi nå ungdommen, må vi møte dem på deres egen hjemmebane, og hva kan det skade om de lærer litt skikkelig norsk? Dessuten, maten smaker bedre i mindre porsjoner. Et lite skriveråd koster 3 kroner per melding, av dette tar Telenor halvparten, min tekniske samarbeidspartner (dFun i Tønsberg) og jeg deler resten, jeg får 70 prosent, de får 30. Jeg tjener altså 1,05 per melding. Men du verden som Telenor tjener penger, ja, ikke på meg da.
Jeg har brukt noen måneder på å samle gode råd, og nå er meldinger klare for to måneder fremover, men daglig må jeg nå bygge videre på mitt meldingsarkiv.
At ingen har tenkt på det før, tenker sikkert mange. Men jeg kan forsikre dere at dette er noe alle kan gjøre, hvis de er like optimistiske som jeg er. Jeg er litt stolt av at jeg er blant de første til å fylle SMS-innhold med noe mer og bedre enn ord i koder, vitser og komisk billedstoff.
Har du lyst å prøve? Skriv SKRIVETIPS og send en melding til 1932 Tjenesten koster 3 kroner og kan lett avbestilles ved å skrive SKRIVETIPSSTOPP sendt til 1932
Så har jeg gjort noe som jeg kan komme til å angre bittert på, eller tjene penger på, i beste fall bli rik av, men foreløpig skjer det siste bare i mitt eget hode. Alt er i øyeblikket like usikkert. I disse tørre tider for oss frilansere, har jeg dristet meg til å starte min egen SMS-tjeneste. Med angst og beven har jeg begitt meg inn på ukjent territorium blant unge SMS-freaker. De er nemlig min målgruppe, men jeg har ikke funnet dem ennå. Noen som kan hjelpe meg her? Tjenesten gikk på lufta i går, og så langt har jeg ikke fått et eneste napp. Men jeg trøster meg med at jeg er i startgropa fremdeles.
I mitt hode var jeg blitt millionær i løpet av siste natt, men dessverre, statistikken står fortsatt , i skrivende stund på null. Men på digi.no har jeg hatt 54 besøkende i løpet av dagen, min annonse står under smått og stort, diverse, diverse. Jeg må nemlig ta hånd om all markedsføring selv, og det er sannelig ikke lett, kan jeg forsikre dere om. I dag er jeg blitt ringt ned av en håndfull villige nettannonsører som tilbyr meg annonseplass, betingelser fra "gratis" og opp til flere tusen kroner. Jeg ante ikke at det er så mange der ute i det virtuelle markedet. Jeg er nå opptatt av tankevirksomhet, hvor skal jeg avertere uten at det skal koste meg gård og grunn?
Godt at jeg tross alt har tak over hodet, og ikke sulter. Men hva kunne ikke litt ekstra gryn vært brukt til? Fantasien eier ingen grenser, og humøret synker omvendt proposjonalt med antall negative sjekkeklikk.
Jeg vurderte lenge å være anonym, men kom til at det er kanskje ikke så lurt. Jeg er den jeg er, og står for mine handlinger, for det jeg har samlet, skrevet og produsert av gode skriveråd. Og føler meg ganske trygg på at mine meldinger er riktige, men feil kan alle ta, og da får jeg nok høre det. Og skulle noen bli misunnelige og skrive stygt om meg, kan de jo prøve å gjøre det samme selv.
Dessuten er jeg nå av den mening at skal vi nå ungdommen, må vi møte dem på deres egen hjemmebane, og hva kan det skade om de lærer litt skikkelig norsk? Dessuten, maten smaker bedre i mindre porsjoner. Et lite skriveråd koster 3 kroner per melding, av dette tar Telenor halvparten, min tekniske samarbeidspartner (dFun i Tønsberg) og jeg deler resten, jeg får 70 prosent, de får 30. Jeg tjener altså 1,05 per melding. Men du verden som Telenor tjener penger, ja, ikke på meg da.
Jeg har brukt noen måneder på å samle gode råd, og nå er meldinger klare for to måneder fremover, men daglig må jeg nå bygge videre på mitt meldingsarkiv.
At ingen har tenkt på det før, tenker sikkert mange. Men jeg kan forsikre dere at dette er noe alle kan gjøre, hvis de er like optimistiske som jeg er. Jeg er litt stolt av at jeg er blant de første til å fylle SMS-innhold med noe mer og bedre enn ord i koder, vitser og komisk billedstoff.
Har du lyst å prøve? Skriv SKRIVETIPS og send en melding til 1932 Tjenesten koster 3 kroner og kan lett avbestilles ved å skrive SKRIVETIPSSTOPP sendt til 1932
Friday, March 12, 2004
Mange journalister blant bloggerne
Men kanskje ikke så mange frilansjournalister, de må kanskje mer enn andre bruke dagen til å tjene penger siden de
ikke har fast inntekt. Det som er så fint med blogging, er at det gjør ingenting om du skriver om noe som andre også vet.
Tvert i mot, det ser ut som bloggerne er veldig opptatt av å informere om hverandre, og det skal være en måte å fremme interessen og besøkene til egen adresse. Er det ikke slik?
Slik sett blir nok kanskje blogging aldri journalistenes viktigste verktøy. Men jeg skriver ikke først og fremst fordi jeg er
journalist, mer fordi jeg synes at jeg lærer av det. Min lille henvendelse i diverse journalistfora har gjort at flere har gitt lyd fra seg. Noen har spurt meg om råd, andre har fortalt meg at jo visst finnes det journalister som blogger. Noe av det første jeg lærte som ung journalist: si aldri at noe er først, størst, minst, osv. Det kommer alltid noen som vet bedre. Det har jeg heldigvis aldri siden gjort.
Det var fint at Jan Thoresen i Dagbladet fortalte at der har de opptil flere bloggere. Selvsagt har vi det, sier han på mitt spørsmål om det finnes flere journalistbloggere der ute. . Dagbladet.no har hatt webloggen sin oppe siden april i fjor.
Denne siden er samlesiden for alle dagbla-journalistenes blogg:
http://www.dagbladet.no/weblogg/
Jan Thoresens blogg ligger her:
http://www.dagbladet.no/weblogg/?show=forfatter&id=4001000000002
Listen over dagbladbloggerne ligger her. Aktivitetsnivået er varierende sier Thoresen:
http://www.dagbladet.no/weblogg/?show=forfattere
Så har også Helle Nissen Kruuse opplyst oss om at Det danske online-magasin om netjournalistik eJour har en (jævnligt
opdateret) liste over blogs her:
http://www.djh.dk/ejour/arkiv/Blogs.html
Litt å tygge på for interesserte.
Ha en god helg, nå skal jeg hente et av barnebarna i barnehagen. (Det er lov å være personlig i en blogg, er det ikke?)
Men kanskje ikke så mange frilansjournalister, de må kanskje mer enn andre bruke dagen til å tjene penger siden de
ikke har fast inntekt. Det som er så fint med blogging, er at det gjør ingenting om du skriver om noe som andre også vet.
Tvert i mot, det ser ut som bloggerne er veldig opptatt av å informere om hverandre, og det skal være en måte å fremme interessen og besøkene til egen adresse. Er det ikke slik?
Slik sett blir nok kanskje blogging aldri journalistenes viktigste verktøy. Men jeg skriver ikke først og fremst fordi jeg er
journalist, mer fordi jeg synes at jeg lærer av det. Min lille henvendelse i diverse journalistfora har gjort at flere har gitt lyd fra seg. Noen har spurt meg om råd, andre har fortalt meg at jo visst finnes det journalister som blogger. Noe av det første jeg lærte som ung journalist: si aldri at noe er først, størst, minst, osv. Det kommer alltid noen som vet bedre. Det har jeg heldigvis aldri siden gjort.
Det var fint at Jan Thoresen i Dagbladet fortalte at der har de opptil flere bloggere. Selvsagt har vi det, sier han på mitt spørsmål om det finnes flere journalistbloggere der ute. . Dagbladet.no har hatt webloggen sin oppe siden april i fjor.
Denne siden er samlesiden for alle dagbla-journalistenes blogg:
http://www.dagbladet.no/weblogg/
Jan Thoresens blogg ligger her:
http://www.dagbladet.no/weblogg/?show=forfatter&id=4001000000002
Listen over dagbladbloggerne ligger her. Aktivitetsnivået er varierende sier Thoresen:
http://www.dagbladet.no/weblogg/?show=forfattere
Så har også Helle Nissen Kruuse opplyst oss om at Det danske online-magasin om netjournalistik eJour har en (jævnligt
opdateret) liste over blogs her:
http://www.djh.dk/ejour/arkiv/Blogs.html
Litt å tygge på for interesserte.
Ha en god helg, nå skal jeg hente et av barnebarna i barnehagen. (Det er lov å være personlig i en blogg, er det ikke?)
Thursday, March 11, 2004
Torill Mortensen er kanskje Norges ivrigste blogger
I november i fjor var jeg tilstede under et møte der Torill Mortensen holdt et entusiastisk foredrag om blogging, som ikke slapp taket i meg. Jeg fikk vite at det finnes to millioner bloggere i verden, og det har vært en rask stigning i løpet av de siste fem årene. De finnes i alle sjangre, fra doktoravhandlinger til datteren som skriver hva familien har til middag. Meldingene er uhyre lette å sende ut på nettet, og de legges ut i en dagboksform, slik at den siste meldingen kommer først. Foredraget ble holdt på Høgskolen i Oslo, og ble arrangert av NOLUG, (Norsk online brukergruppe) Foredragets tittel var Blogging, fra dagbok til debattforum, personlig publisering mellom intimitet og publisitet.
Jeg har hele tiden siden tenkt at dette må være noe for meg også, siden jeg har så mange tanker som jeg gjerne vil ha satt i et slags system, man kan nemlig oppføre hemmelige blogger som ingen andre finner. Derfor har jeg lest og lest om blogging, og tatt de første spede skritt ut på blognettet. Torill Mortensen er trolig en av verdens mest kjente bloggere, hun er stadig på reiser til USA og snakker om dette og andre ting (hun er amanuensis ved Høgskolen i Volda) og har dataspill som spesialitet.
Nå har jeg vært inne på noen av sidene hennes og kan anbefale varmt å lese hennes artikler om blogging. Vil du gå dypere i det hun sier, denne gangen (med en medforfatter som jeg senere kanskje skriver om) kan du sjekke Blogging thoughts: personal publication as an online research tool.
Dagbladet var blant de første som oppdaget Torill, Blog dine egen nyheter er en grei start for den som ikke kan noe om dette.
I november i fjor var jeg tilstede under et møte der Torill Mortensen holdt et entusiastisk foredrag om blogging, som ikke slapp taket i meg. Jeg fikk vite at det finnes to millioner bloggere i verden, og det har vært en rask stigning i løpet av de siste fem årene. De finnes i alle sjangre, fra doktoravhandlinger til datteren som skriver hva familien har til middag. Meldingene er uhyre lette å sende ut på nettet, og de legges ut i en dagboksform, slik at den siste meldingen kommer først. Foredraget ble holdt på Høgskolen i Oslo, og ble arrangert av NOLUG, (Norsk online brukergruppe) Foredragets tittel var Blogging, fra dagbok til debattforum, personlig publisering mellom intimitet og publisitet.
Jeg har hele tiden siden tenkt at dette må være noe for meg også, siden jeg har så mange tanker som jeg gjerne vil ha satt i et slags system, man kan nemlig oppføre hemmelige blogger som ingen andre finner. Derfor har jeg lest og lest om blogging, og tatt de første spede skritt ut på blognettet. Torill Mortensen er trolig en av verdens mest kjente bloggere, hun er stadig på reiser til USA og snakker om dette og andre ting (hun er amanuensis ved Høgskolen i Volda) og har dataspill som spesialitet.
Nå har jeg vært inne på noen av sidene hennes og kan anbefale varmt å lese hennes artikler om blogging. Vil du gå dypere i det hun sier, denne gangen (med en medforfatter som jeg senere kanskje skriver om) kan du sjekke Blogging thoughts: personal publication as an online research tool.
Dagbladet var blant de første som oppdaget Torill, Blog dine egen nyheter er en grei start for den som ikke kan noe om dette.
Monday, March 08, 2004
Sunday, March 07, 2004
Det meste av det vi frilansere holder på med, ønsker vi ingen andre å ta del i.
Dette mener jeg er feil. Daglig popper det opp ideer til stoff som burde ha vært skrevet eller gjort noe med.
Jeg vil gjerne tipse andre frilansere om hva jeg mener mangler av interessante temaer å gripe fatt i, hva de kan skrive om, og hvordan de skal gå fram for å få solgt stoffet sitt.
Så håper jeg at dere kan gi meg tilbakemeldinger på min epostadresse
Etterhvert som jeg blir flinkere til å bruke blog, kommer jeg til å henvis til andre sider. Det er bare et lite tidsspørsmål.
Dette mener jeg er feil. Daglig popper det opp ideer til stoff som burde ha vært skrevet eller gjort noe med.
Jeg vil gjerne tipse andre frilansere om hva jeg mener mangler av interessante temaer å gripe fatt i, hva de kan skrive om, og hvordan de skal gå fram for å få solgt stoffet sitt.
Så håper jeg at dere kan gi meg tilbakemeldinger på min epostadresse
Etterhvert som jeg blir flinkere til å bruke blog, kommer jeg til å henvis til andre sider. Det er bare et lite tidsspørsmål.
Subscribe to:
Posts (Atom)