Hustruer av Anja Breien

I julestria har jeg alltid et ønske om å gi denne filmen til unge venninner. Dette er en av de morsomste og mest kvinnefrigjørende filmer jeg vet om, men de aller færreste av den oppvoksende slekt kjenner til den. Jeg husker spesielt den episoden der den ene av de tre kvinnene ringer hjem til sin mann på julaften og sier, steika ligger i frysen, jeg blir borte noen dager. (Reiste hun ikke til Stockholm?) Mange har sikkert ønsket å gjøre som denne kvinnen. Og hva oppdager jeg: Det finnes ingen DVD over Hustruer. Det er ikke til å tro! I alle fall var det ikke det da denne artikkelen ble skrevet, se her. Anja Breien har selv prøvd i årevis, men nå gidder hun ikke mer. Kanskje noen burde lage en aksjon for Anja Breien, en av Norges aller beste og prisbelønte regissører.

Ønsker alle norske kvinner en riktig god jul, med eller uten frossen svinesteik!

Hei igjen,

Jeg oppdaget plutselig at det er ganske mange som leser disse innleggene mine, (jeg har prøvd i lengre tid å få ordnet med statistikken gjennom Blogger uten resultat) jeg finner det ut når jeg går inn på statistikken til nettstedet mitt www.yuniku.no De fleste som linker seg til min hjemmeside kommer fra denne eller unge stemmer. Da fortjener dere litt ferskt påfyll. Jeg hadde før jul cirka 30 000 besøkende i året, ikke så verst synes jeg. Men nå er den gått ned igjen etter nyttår, og etter at jeg la om hele nettstedet og flyttet inn i nytt netthotell, NSN.ASA. Jeg er veldig fornøyd med dem , de er hjelpsomme og - selv om jeg må betale en årlig avgift, er det gratis support, noe som er alfa og omega for meg.
Tiden flyr som - jeg vet ikke hvilken metafor jeg skal bruke, men jeg synes dagene bare forsvinner. Og enda har jeg ingen onkli' jobb som ungene her sier. Jeg sluttet som redaktør for Drama i mars i fjor. Silje, vårt yngste barnebarn er nå blitt syv år. Hun sier at hun skal bli kunstner. Hun lager fire bilder i vannfarger på et kvarter. Og hver dag bruker hun opp litt regnskog nede på vårt kjøkken. Vi bor i generasjonsbolig og vi gamle er i alle fall lykkelige for det. Det samme tror vi de yngste er, men mellomgenerasjonen er vi fortsatt litt usikre på ----
Jeg må prøve å få opp skrivelysten igjen. Den siste tiden har jeg mest tatt meg av andres skriving, og ikke min egen. Det må jeg gjøre noe med..
See you later, alligator (klisje). Jeg er veldig stolt av alle forfatterne min i "stallen", har også fått noen helt nye. Dere bør gå til hjemmesida mi www.yuniku.no og se selv.