Morgenkonversasjon

Vi bor tre generasjoner under samme tak, med to innganger. Mellom oss er det bare en skyvedør. Så her går barnebarna ut og inn, og ikke minst den yngste familiens hund Gringo, som tror han eies av oss også. Etter at hun har fått mat og klær og tannpuss hjemme hos seg selv, pleier vårt yngste barnebarn Silje noen ganger å underholde oss om morgenen. Hun liker å starte dagen med en liten samtale før hun spaserer til barnehagen sammen med 1. en snill men stressa far, eller 2. en snill men stressa mor, eller 3. Meg selv, eller 4. som i dag - med en snill og avslappet pensjonistfarfar. Joakim på syv har allerede kysset oss adjø med spansk kyss (ett på hvert kinn) og dratt på skolen.

- Fluortablettene smaker som månen, sier Silje. I går hadde hun en liten snørrklyse på jakkeslaget. - Det der er ikke særlig kvinnelig, Silje, sa Joakim.

Altså Silje, hun blir fem år 12. desember og er nesten Lucia-barn, skjønt Lucia blir hun vel aldri med sitt mørke hår og sine brune, halvspanske øyne. Men Silje hadde noe å fortelle, samtidig med at hun bladde gjennom Klas Olsson-katalogen vår og fant ut at hun ønsker seg et prinsesse teservice i 24 deler til 189 kroner. Vi satte en binders på siden for bedre å finne det igjen. Hun fortalte meg, mens hun så ut av vinduet følgende, direkte sitat:
- Bestemama, når det blir snø, da er det jul. For det har jeg sett på TV, og det er faktisk helt sant altså. Ikke film og ikke reklame, men helt sant. (Sitat slutt)

Jeg tenkte at det må ha være en langtidsværmelding hun må ha hørt. Jeg tenker videre at det er fantastisk at så små barn vet forskjellen på dikt og virkelighet.

Så spør jeg om jeg får hjelpe henne å børste håret, for hun ser ut som et skrukketroll. - Hva er et skrukketroll, spør hun. Så må vi finne bilde av et skrukketroll i en gammel bok som heter Dyr i åker og eng, og vi har tid å bla oss igjennom hele boka. Vi kommenterer metemarker, tusenben, edderkopper, midd og til slutt lus. Silje peker på hodet sitt og sier: Det er sånne som vi kan få i håret.

Boka blir ikke tatt med til barnehagen. Det blir derimot barbie-cd-en, den må hun ha under armen på veien, absolutt ikke i sekken.
- I barnehagen har de en nesten ny cd-spiller og den er blå, forklarer hun.

Takk til Thomas Brevik i Blogg og bibliotek for oppmuntrende ord om hvorfor man skriver blogg. Jeg tror jeg vet hvorfor jeg gjør det.

Skrivestopp

Hva kommer det av at noen ganger går alt så greit, mens jeg andre ganger ikke klarer skrive mer enn en linje? I dag er en slik dag. Nei her ble det faktisk to. Bloggene mine begynner nå å gi meg dårlig samvittighet, som om de skulle være levende familiemedlemmer eller andre slags vesener. Huff! Det var jo så gøy i starten. Har du noen gode ideer å gi meg til hva vi bør skrive om. Gi meg en kommentar, bør jeg legge ned hele bloggen? Hvordan har forresten du det med skrivingen DIN? Om du sender meg en epost til denne adressen og forteller meg hva du synes, er det bedre enn å skrive kommentar her, men du kan selvsagt gjøre begge deler. Noen som vet hvordan jeg kan legge inn statistikk her? Jeg har ikke skjønt det.