Pensjonisten

Ok, så er jeg også blitt en slags pensjonist. Det skjedde jo egentlig for flere år siden, men det er først den senere tid at jeg har følt det helt på kroppen, etter at jeg ble sytti i juni. Men nå har jeg det travelt igjen, for det er nå jeg skal gjøre alt det jeg ikke har rukket mens jeg jobbet som agent, redaktør og you name it. Nå skal jeg bare bruke livet mitt til å skrive, og derfor blir det kanskje litt mer her på denne siden også. Vi får se, forsettene er de aller beste. Men dere vet vel selv hvordan det er kanskje. Forsetter er gode å ha, men det varer ikke så lenge.

Nå tiner det overalt, i hagen vår kommer gamle synder til syne. Gringo lukter overalt, det er fortsatt liv i en gamle blandingshunden, 14. mars fylte han 14 år, og fikk en bit napoleonskake og syttendemaisløyfe rundt halsen.

Jeg fristes til å sette meg ut i vårsolen. Som pensjonist kan man jo gjøre hva man vil.
Tror du, ja. Først og fremst er det barnenbarna. Vi synes formiddagstimene går ekstra fort. Da er vi i flyt, både mannen min og jeg. Vi har nesten ikke tid å snakke sammen, ja, vi tar en kopp te og litt formiddagsmat sammen. Ikke før er ungene gått ut av døra ved åttetiden, før de er der igjen ved to-tiden, med sine glade smil og takker for at vi er der og åpner. - Er dere egentlig klar over hvor heldige vi er alle sammen, som bor i generasjonsbolig, spør jeg. - Jada, jada det derre sier du bestandig, svarer en av dem, eller begge, før de haster til egne prosjekter, lekser, tv, brødboks osv.   Her er det nettredaktørjobben i www.nordnorsk forfatterlag.no, som skal oppdateres, så er det forleggerjobben i www.thaliapublishing.no  Så skal man følge med på det meste som skrives av norske forfattere, selv er jeg den typen som kjøper masse bøker, eller går på biblioteket, men dessverre så får jeg ikke lest alt jeg vil. Helst skal jeg jo også skrive litt mer selv også før jeg forsvinner. Men det er så travelt å være pensjonist. Tror jeg setter meg ut litt likevel, jeg.

Oppdragelse av barnebarn

Mine barnebarn oppdrar meg hver dag. I dag lærte jeg litt mer om dataspill.
- Vi har tre forskjellige konsoller, forteller de meg, Silje og Joakim, hun er ti, han er tolv.
I går hadde Silje og jeg en liten fotosafari sammen med Wilma, vi så på kattuglen, den har bodd i samme tre i over tolv år inne i Skøyenparken, og hørte en hakkespett, og Silje lastet over alle bildene sine til sin egen datamaskin, samtidig som hun gjorde ferdig et intervju med meg på Classfronter som skulle leveres, hun kom fykende ned og tok et raskt bilde av meg, der jeg satt i min vanlige posisjon ved pc-en.
- Hva er en konsoll? spør jeg.
- En maskin til å spille med.
- Hvorfor må man ha tre typer?
- Fordi de  brukes til forskjellige typer spill, forklarer Silje. - X-box 360 er til å spille på TV, Play station gjør det samme, men det er andre typer spill.
- Og så er det Wii, skyter Joakim inn, - det er akkurat det samme, men da rører vi oss litt mer.
- Ja, man kan kjøpe treningsmatte til Wii, skyter Silje inn.
- Men jeg spiller mest rollespill, forteller han videre. - WOW.
- Det vil jeg vite mer om, sier jeg mens jeg fyller ut alt de sier i margen på Aftenpostens morgennummer, vi bor i samme hus, og de underholder oss litt hver dag før de drar på skolen, og blir klemmet av gårde. Klemmen er veldig viktig.
- Er det ikke der de dreper hverandre? Joakim ser på meg med et såret blikk. Ingen hater den virkelige krigen mer enn ham. Han blir fuktig i øynene hver gang vi kommer inn på det som skjer i Japan, Libya eller andre steder
- Det er jo bare figurer, bestemor, sier han.
Fortell litt mer da!
Det er to grupper, men syv karakterer i hver. Du har de to hovedgruppene Allianse og Horder.
Alliansene er i den snille gruppen, der er jeg.

- De har plassert meg i Horder, sier Silje som ikke spiller, hun bare følger med med stive ører, slik hun gjør på alt annet.
- Det er 7 karakterer i hver gruppe, forklarer Joakim, mens han ser på klokken. Han har noen minutter til han skal av sted. - De er bla Human, Dwarf, Gnom, Night Elf, Dranei (halvt hest, halvt menneske)
På hordesiden har vi Troll, Undead, bloodelf, Tauren (halvt okse, halvt menneske) goblin, osv.
- Jeg er på level 83, pappa er på 81.
Jeg er nesten like klok, men lurer på om jeg kanskje kan prøve jeg også, hadde det ikke vært for at det tar så innmari mye tid.
Silje er forresten syk i dag, hun har 38 i feber, men Joakim brukte opp kvoten i forrige uke, for da hadde han feber. I dag sier han at han har vondt i magen. - Men jeg må kaste opp for å kunne være hjemme nå, sier han. - Helst rett på læreren, han har humor den gutten.
Han slår meg forresten i håndbak, enda jeg går på Elixia med personlig trener. Vi tok en liten prøve ved kjøkkenbordet.
- Jeg trener litt med vekter etter at mamma har sendt meg til sengs og lukket døren, forteller han.
Så viser han meg musklene på overarmen.

Viktig om frilansere og lønn

Long time no see!
Sorry, jeg er her av og til, legg gjerne igjen en kommentar.
Her er en lenke jeg fikk i dag morges fra fetter Herman, journalist i Sverige.
Se her

WWW.BOKHYLLA.NO NASJONALBIBLIOTEKETS NYE FLAGGSKIP

I dag oppdaget jeg at alle mine tre barnebøker fra 90-årene, de såkalte Kristian-bøkene ligger i fulltekst på nettet, lagt ut av Nasjonalbibliotekets nye flaggskip,bokhylla Dette er et toegget sverd for meg, for det første er det ingen som har spurt meg direkte om lov, så vidt jeg husker. Joda, jeg vet at NB har inngått avtaler med forfatter- og forlagsorganisasjonene, men hvorfor har jeg måttet lese all informasjon gjennom avisene?
Den andre siden av sverdet er at jeg jo egentlig er både litt stolt og glad, da kan jeg lære mine barnebarn om bokhylla.no og mine etterkommere kan lese bøkene min lenge etter at syreangrep og lignende har tilintentgjort dem om mange år. Nå er det altså fritt fram. Gå til www.bokhylla.no og les i følgende rekkefølge: Kristian og kniven, Kristian i gruva og Kristian til værs, bøkene eksisterer både på bokmål og nynorsk.

Hustruer av Anja Breien

I julestria har jeg alltid et ønske om å gi denne filmen til unge venninner. Dette er en av de morsomste og mest kvinnefrigjørende filmer jeg vet om, men de aller færreste av den oppvoksende slekt kjenner til den. Jeg husker spesielt den episoden der den ene av de tre kvinnene ringer hjem til sin mann på julaften og sier, steika ligger i frysen, jeg blir borte noen dager. (Reiste hun ikke til Stockholm?) Mange har sikkert ønsket å gjøre som denne kvinnen. Og hva oppdager jeg: Det finnes ingen DVD over Hustruer. Det er ikke til å tro! I alle fall var det ikke det da denne artikkelen ble skrevet, se her. Anja Breien har selv prøvd i årevis, men nå gidder hun ikke mer. Kanskje noen burde lage en aksjon for Anja Breien, en av Norges aller beste og prisbelønte regissører.

Ønsker alle norske kvinner en riktig god jul, med eller uten frossen svinesteik!

Hei igjen,

Jeg oppdaget plutselig at det er ganske mange som leser disse innleggene mine, (jeg har prøvd i lengre tid å få ordnet med statistikken gjennom Blogger uten resultat) jeg finner det ut når jeg går inn på statistikken til nettstedet mitt www.yuniku.no De fleste som linker seg til min hjemmeside kommer fra denne eller unge stemmer. Da fortjener dere litt ferskt påfyll. Jeg hadde før jul cirka 30 000 besøkende i året, ikke så verst synes jeg. Men nå er den gått ned igjen etter nyttår, og etter at jeg la om hele nettstedet og flyttet inn i nytt netthotell, NSN.ASA. Jeg er veldig fornøyd med dem , de er hjelpsomme og - selv om jeg må betale en årlig avgift, er det gratis support, noe som er alfa og omega for meg.
Tiden flyr som - jeg vet ikke hvilken metafor jeg skal bruke, men jeg synes dagene bare forsvinner. Og enda har jeg ingen onkli' jobb som ungene her sier. Jeg sluttet som redaktør for Drama i mars i fjor. Silje, vårt yngste barnebarn er nå blitt syv år. Hun sier at hun skal bli kunstner. Hun lager fire bilder i vannfarger på et kvarter. Og hver dag bruker hun opp litt regnskog nede på vårt kjøkken. Vi bor i generasjonsbolig og vi gamle er i alle fall lykkelige for det. Det samme tror vi de yngste er, men mellomgenerasjonen er vi fortsatt litt usikre på ----
Jeg må prøve å få opp skrivelysten igjen. Den siste tiden har jeg mest tatt meg av andres skriving, og ikke min egen. Det må jeg gjøre noe med..
See you later, alligator (klisje). Jeg er veldig stolt av alle forfatterne min i "stallen", har også fått noen helt nye. Dere bør gå til hjemmesida mi www.yuniku.no og se selv.