Frilansnotater/ Freelancer's notes

Engelsk plumpudding

Jeg har begynt å velge bort. Jeg velger bort alle tilbud som har ordet "bedre" i seg. Jeg velger bort seminarer om hvordan du kan bli en bedre fotograf, en bedre journalist, en bedre nettredaktør, en bedre webdesigner, en bedre leser, en bedre skribent, en bedre selger, en bedre mor, en bedre hustru, en bedre sexpartner, en bedre husmor, en bedre økonom, en bedre kokk, en bedre bestemor, og spesielt en bedre juleforberederske.

Jeg velger også bort alle julebord med ordene lutefisk, torsk eller ribbe i seg.
(Ikke det at jeg ikke liker det: jeg elsker lutefisk, rakfisk og torsk. Men jeg spiser det hele året og trenger ikke å stues sammen med fremmede rundt store bord med tidsinnstilt ur for tilmålt spisetid. Den gangen jeg gjorde det smakte det ikke godt, jeg spiser heller lutefisk hjemme i min egen stue julaften, selv om jeg er den eneste i familien som liker det. Med torsk til en av oss (vestlandsskikk fra en forfader), kjøtt til en annen (familie fra Hedmarken)og nøttestek til vegetarianeren (mannen min), stikker jeg meg slett ikke ut. I fjor hadde vi til og med en muslim boende hos oss, som spiste svinestek rett som det var, ellers ville hun ikke overlevd i huset vårt, sa hun)

Men plumpuddingen kan jeg ikke velge bort. Nå skal jeg i gang med å lage årets plumpudding, god engelsk plumpudding, men så er det dette å få tak i nyretalg. Det er et ork hvert eneste år. Nyretalg fra lam er omtrent umulig å få tak i, mens nyretalg fra gris er mulig. Nå liker de helst å selge ister som nyretalg, jeg tror ikke ister er det samme som nyretalg. De siste årene har jeg klart meg med ister, men jeg skulle gjerne hatt nyretalg, det er den som binder plumpuddingen sammen. Jeg har en gammel oppskrift fra min for lengst avdøde svigermor, som hun arvet fra sin mor som igjen hadde arvet den fra en av sine forfedre, spør meg ikke om hvem det var, en eller annen anemor i Tyskland, Danmark eller Schleswig-Holstein har brakt den med seg inn i slekten og der er den blitt værende helt opp til i dag.

Jeg skal innrømme det: jeg har noen ganger tenkt å velge bort plumpuddingen, men slår fra meg tanken. Så derfor må jeg lage plumpuddingen hvert eneste år, og det er et møysommelig arbeid. Plumpuddingen skal, etter at de mange ingredienser av krydder, nellik, kanel og cognac er helt i, koke i vannbad i minst ti timer. Jeg er litt seint ute, for den skal egentlig lagres kjølig en måned. Før servering skal den varmes opp igjen i vannbad og flamberingen er et myserium, men oppvarmet cognac har nå vist seg å duge. Så skal det selvsagt være en god tykk, vaniljesaus til. Hvis jeg skulle motta utallige oppfordringer om oppskriften, skal jeg vurdere å legge denne ut på nettstedet mitt, www.yuniku.no
Send i såfall en mail til meg. yuniku@online.no og merk den "Oppskrift_plumpudding"
Eller gi dine kommentarer direkte her.