Frilansnotater/ Freelancer's notes

Finn andre vannhull, frilansere!

Nå har det skjedd så mye rundt ørene mine at jeg må roe meg ned med litt fingerprat.

Det store som skjedde i forrige uke kan du lese på min andre blogg Unge stemmer
Der skriver jeg også om min nye bok (rettere sagt bøker), Kjærlighet mot strømmen, som snart kommer på Orkana forlag.

Siste uke har gått med til korrekturlesning, jeg velsigner internett og epost for millionte gang.. Epostene har flagret mellom Elisabeth, forleggeren og meg, for at bøkene mine skal komme ut før jul. Den ene gjør det sikkert, den andre undres jeg på.

Det blir lite tid til frilans-journalistikk for tiden. Det er ikke så lett å finne fotfeste i jungelen, der alle skriver om ting som slett ikke interesser meg, og det jeg interesserer meg for, interesserer slett ikke redaktørene. Ta kultursidene for eksempel.
Store oppslag på forsiden om at Maria Mena ikke kom med som vinner. Hva er det slags nyheter? Hvor ofte ser vi bilder av nykommere innen klassisk musikk, for eksempel?

Det minner meg forresten på hva min voksne sønn sa en gang. Mamma, ingen av mine venner har foreldre som spiller sånn musikk som dere. Men nå har jeg lært barnebarna å like Beethoven, sett på en Bethåfen, sier Silje på fire år, mens Ælvis brukes til dansen vår. Og så er visst jeg den en av de få i landet som stadig hører på P2.
Ja, jeg innrømmer det, jeg må være et fossil.

Når jeg for eksempel skriver noe som jeg tror er en god kommentar, så blir det satt inn som leserinnlegg i avisene. Hvorfor kan ikke avisene honorere annet enn artikler? Jeg håper at denne tørken snart forsvinner og gå over i befriende regn, men det ser langt fra slik ut.

I journalisten i dag var det forresten et tankevekkende debattinnlegg: Skuddpremie på frilansere? av en som heter Ola Sletten, frilanser i Marokko. Jeg la spesielt merke til denne kraftsalven: Veiledende frilanssatser er ikke verdt papiret det er skrevet på. Han skriver også om avisenes neglisjering av frilansere. Ola Sletten sier også: Frilansere konkurrerer blant annet med byrå som syndikerer stoff til en billig penge til Avisenes Pressebyrå, og til internt salg mellom aviser - alt vesignet av NJ. Er det virkelig slik?

Det er nå lenge siden jeg leverte mine bidrag til avisene. Til andre også når jeg tenker meg om. Denne tørken har spredd seg langt utover avisstadiet.