Frilansnotater/ Freelancer's notes

Gringo er blitt gammel


I går var min svigerdatter Susana og jeg hos dyrlegen med Gringo for å få en "vurdering". Det er ennå tabu her i huset å snakke om det som burde ha skjedd, selv om vi alle vet det. Ungene lever i håpet om et evig liv og en naturlig død for ham helst om lang tid, men de begynner dag for dag å bli litt realistiske.  Han har levd på overtid, helt uhørt at en så stor hund blir så gammel, mente dyrlegen. Han ble 15 år i mars, og da laget Susana pai til ham, kjøttdeig med løk. Hans alder tilsvarer sånn cirka 100 år og litt til.

- Han er en råtøff type denne her, sa dyrlegen Ingrid. - Han har nok arvet det beste fra sine forfedre, det beste fra moren som var huskey, det beste fra faren som var halvt newfoundlender og labrador. Han skulle egentlig vært abortert men sprøyten virket ikke på moren, og han var den eneste i kullet som overlevde.
- Han var jo så liten og søt, sa sønnen min da de tok ham inn i huset. Siden bare vokste og vokste han, og veide i årevis rundt 50 kilo.  Helt unyttig men veldig kosete.

Vi har hatt stor glede av denne hunden, selv om vi ofte også har vært oppgitt fordi han har krevd så mye av oss. Lange turer hver dag har holdt  flere i familien i god form. Han har røytet noen kilo hvert år som har lagt seg på tepper og møbler i stue og gang. Verdens mest barnevennlige hund er nå nærmest blitt en olding men fortsatt forlanger han et par turer hver dag, selv om de ikke er så lange.

Gringo har nå mistet hørselen, han har bakterier i ørene, tydelige smerter i bakbeina, og han sover nesten hele dagen.  Men nyrene fungerer bra, ingen tegn til hjertetrøbbel. Men - nå går han på skjelettet, det er nesten ingen muskler igjen fikk vi vite. Han veier bare 34 kilo, og har tatt av ti kilo på et år. Vi lærer hvordan vi skal massere ham for å minke  smertene som han tydeligvis har, og han skal spise smertestillende morgen og kveld. Samtidig må han dryppes i ørene for å bli kvitt pusset.

Det hender at han tisser på det kinesiske teppet vårt i stua. Han orker knapt å gå i trapper lenger, han bor i annen etasje der de unge i familien bor, men han er nå mest nede hos oss, vi gamle holder sammen.

På vei fra dyrlegen snappet han til seg tre grisehaler som lå stablet i en boks, den ene fikk han beholde.