Frilansnotater/ Freelancer's notes

Septembermorgen fra post til trikk til jobb

Jeg går innom postkontoret på vei til trikken for å sende noen bøker i retur til et bibliotek i Nord-Norge. Postmannen og jeg (omtrent samme årgang) er enige om at det burde være slik som før i tiden, at man kunne sende småtrykk og lignende for en mye billigere penge. Nå koster alt like mye. To bøker sendt i retur til biblioteket kostet meg 120 kroner. Så da er det siste gang jeg går til det skritt å låne bøker fra et bibliotek når jeg er på ferie.
Så tenker jeg på andre ting mens jeg rusler til trikken. Det gjør meg ingenting å måtte vente. Da kan jeg bare se på folk. Det er artig å betrakte mennesker. Se detaljene i ansiktene, og betrakte klærne. Legge merke til hvem som tror at det er blitt høst. Gjette hva slags sinnstemning de er i. En dame foran meg på veien subber i noen altfor store slippers, fra kaffebaren på Thune, med en pappkopp i hånden. Hun er ellers pent kledd, har brun kordfløyelsbukse som er brettet opp til under klærne, en svart, elegant kort jakke, og et tykt, vakkert hår som er farget i en pen mørk farge. Hun bærer en sekk på ryggen.
Når man er blitt reality-freak som meg, legger man mer merke til folk rundt seg. Hvor gammel er den damen egentlig? Har hun kjæreste? Gift? Barn? Umulig å si, jeg ser henne jo bare bakfra.
I går valgte Charlie sin Sarah. Åååhh!!! Det var jo det jeg håpet. Men nå syntes jeg plutselig at Krisily er blitt så søt. Hun tok det helt fantastisk å bli vraket. Jeg håper Cris Harrison nå får henne til å bli den nye Ungkarskvinnen. Det hadde hun virkelig fortjent.

Slike ting tenker jeg på når jeg står og venter på trikken. Vel inne der. Blant alle de regndampende menneskene leser jeg Journalisten, journalistenes eget fagblad. Jeg leser innspill fra Torgrim Eggen. Det heter innspill, og handler om adm dir i Google som selv ble googlet. Det likte han ikke. Men han fikk ikke medhold.

Eggen skriver fortsatt: Det du googler, er du. Det er praktisk talt som om selskapet skulle sitte på en utskrift av innholdet i hjernen din.
Godt sagt, og nå har du som leser dette fått en del av min.
Men det bryr jeg meg ikke noe om.
Dessuten er det jo ikke sikkert at noen leser det jeg skriver.