Frilansnotater/ Freelancer's notes

2011-09-01T07:37:00.000-07:00

Pensjonisten

Ok, så er jeg også blitt en slags pensjonist. Det skjedde jo egentlig for flere år siden, men det er først den senere tid at jeg har følt det helt på kroppen, etter at jeg ble sytti i juni. Men nå har jeg det travelt igjen, for det er nå jeg skal gjøre alt det jeg ikke har rukket mens jeg jobbet som agent, redaktør og you name it. Nå skal jeg bare bruke livet mitt til å skrive, og derfor blir det kanskje litt mer her på denne siden også. Vi får se, forsettene er de aller beste. Men dere vet vel selv hvordan det er kanskje. Forsetter er gode å ha, men det varer ikke så lenge.

2011-03-24T02:00:00.000-07:00

Nå tiner det overalt, i hagen vår kommer gamle synder til syne. Gringo lukter overalt, det er fortsatt liv i en gamle blandingshunden, 14. mars fylte han 14 år, og fikk en bit napoleonskake og syttendemaisløyfe rundt halsen.

Jeg fristes til å sette meg ut i vårsolen. Som pensjonist kan man jo gjøre hva man vil.
Tror du, ja. Først og fremst er det barnenbarna. Vi synes formiddagstimene går ekstra fort. Da er vi i flyt, både mannen min og jeg. Vi har nesten ikke tid å snakke sammen, ja, vi tar en kopp te og litt formiddagsmat sammen. Ikke før er ungene gått ut av døra ved åttetiden, før de er der igjen ved to-tiden, med sine glade smil og takker for at vi er der og åpner. - Er dere egentlig klar over hvor heldige vi er alle sammen, som bor i generasjonsbolig, spør jeg. - Jada, jada det derre sier du bestandig, svarer en av dem, eller begge, før de haster til egne prosjekter, lekser, tv, brødboks osv. Her er det nettredaktørjobben i www.nordnorsk forfatterlag.no, som skal oppdateres, så er det forleggerjobben i www.thaliapublishing.no Så skal man følge med på det meste som skrives av norske forfattere, selv er jeg den typen som kjøper masse bøker, eller går på biblioteket, men dessverre så får jeg ikke lest alt jeg vil. Helst skal jeg jo også skrive litt mer selv også før jeg forsvinner. Men det er så travelt å være pensjonist. Tror jeg setter meg ut litt likevel, jeg.

2011-03-21T00:50:00.000-07:00

Oppdragelse av barnebarn

Mine barnebarn oppdrar meg hver dag. I dag lærte jeg litt mer om dataspill.
- Vi har tre forskjellige konsoller, forteller de meg, Silje og Joakim, hun er ti, han er tolv.
I går hadde Silje og jeg en liten fotosafari sammen med Wilma, vi så på kattuglen, den har bodd i samme tre i over tolv år inne i Skøyenparken, og hørte en hakkespett, og Silje lastet over alle bildene sine til sin egen datamaskin, samtidig som hun gjorde ferdig et intervju med meg på Classfronter som skulle leveres, hun kom fykende ned og tok et raskt bilde av meg, der jeg satt i min vanlige posisjon ved pc-en.
- Hva er en konsoll? spør jeg.
- En maskin til å spille med.
- Hvorfor må man ha tre typer?
- Fordi de brukes til forskjellige typer spill, forklarer Silje. - X-box 360 er til å spille på TV, Play station gjør det samme, men det er andre typer spill.
- Og så er det Wii, skyter Joakim inn, - det er akkurat det samme, men da rører vi oss litt mer.
- Ja, man kan kjøpe treningsmatte til Wii, skyter Silje inn.
- Men jeg spiller mest rollespill, forteller han videre. - WOW.
- Det vil jeg vite mer om, sier jeg mens jeg fyller ut alt de sier i margen på Aftenpostens morgennummer, vi bor i samme hus, og de underholder oss litt hver dag før de drar på skolen, og blir klemmet av gårde. Klemmen er veldig viktig.
- Er det ikke der de dreper hverandre? Joakim ser på meg med et såret blikk. Ingen hater den virkelige krigen mer enn ham. Han blir fuktig i øynene hver gang vi kommer inn på det som skjer i Japan, Libya eller andre steder
- Det er jo bare figurer, bestemor, sier han.
Fortell litt mer da!
Det er to grupper, men syv karakterer i hver. Du har de to hovedgruppene Allianse og Horder.
Alliansene er i den snille gruppen, der er jeg.

- De har plassert meg i Horder, sier Silje som ikke spiller, hun bare følger med med stive ører, slik hun gjør på alt annet.
- Det er 7 karakterer i hver gruppe, forklarer Joakim, mens han ser på klokken. Han har noen minutter til han skal av sted. - De er bla Human, Dwarf, Gnom, Night Elf, Dranei (halvt hest, halvt menneske)
På hordesiden har vi Troll, Undead, bloodelf, Tauren (halvt okse, halvt menneske) goblin, osv.
- Jeg er på level 83, pappa er på 81.
Jeg er nesten like klok, men lurer på om jeg kanskje kan prøve jeg også, hadde det ikke vært for at det tar så innmari mye tid.
Silje er forresten syk i dag, hun har 38 i feber, men Joakim brukte opp kvoten i forrige uke, for da hadde han feber. I dag sier han at han har vondt i magen. - Men jeg må kaste opp for å kunne være hjemme nå, sier han. - Helst rett på læreren, han har humor den gutten.
Han slår meg forresten i håndbak, enda jeg går på Elixia med personlig trener. Vi tok en liten prøve ved kjøkkenbordet.
- Jeg trener litt med vekter etter at mamma har sendt meg til sengs og lukket døren, forteller han.
Så viser han meg musklene på overarmen.

2010-04-27T01:10:00.000-07:00

Viktig om frilansere og lønn

Long time no see!
Sorry, jeg er her av og til, legg gjerne igjen en kommentar.
Her er en lenke jeg fikk i dag morges fra fetter Herman, journalist i Sverige.
Se her

2009-06-20T03:07:00.000-07:00

WWW.BOKHYLLA.NO NASJONALBIBLIOTEKETS NYE FLAGGSKIP

I dag oppdaget jeg at alle mine tre barnebøker fra 90-årene, de såkalte Kristian-bøkene ligger i fulltekst på nettet, lagt ut av Nasjonalbibliotekets nye flaggskip,bokhylla Dette er et toegget sverd for meg, for det første er det ingen som har spurt meg direkte om lov, så vidt jeg husker. Joda, jeg vet at NB har inngått avtaler med forfatter- og forlagsorganisasjonene, men hvorfor har jeg måttet lese all informasjon gjennom avisene?
Den andre siden av sverdet er at jeg jo egentlig er både litt stolt og glad, da kan jeg lære mine barnebarn om bokhylla.no og mine etterkommere kan lese bøkene min lenge etter at syreangrep og lignende har tilintentgjort dem om mange år. Nå er det altså fritt fram. Gå til www.bokhylla.no og les i følgende rekkefølge: Kristian og kniven, Kristian i gruva og Kristian til værs, bøkene eksisterer både på bokmål og nynorsk.

2008-12-17T02:33:00.000-08:00

Hustruer av Anja Breien

I julestria har jeg alltid et ønske om å gi denne filmen til unge venninner. Dette er en av de morsomste og mest kvinnefrigjørende filmer jeg vet om, men de aller færreste av den oppvoksende slekt kjenner til den. Jeg husker spesielt den episoden der den ene av de tre kvinnene ringer hjem til sin mann på julaften og sier, steika ligger i frysen, jeg blir borte noen dager. (Reiste hun ikke til Stockholm?) Mange har sikkert ønsket å gjøre som denne kvinnen. Og hva oppdager jeg: Det finnes ingen DVD over Hustruer. Det er ikke til å tro! I alle fall var det ikke det da denne artikkelen ble skrevet, se her. Anja Breien har selv prøvd i årevis, men nå gidder hun ikke mer. Kanskje noen burde lage en aksjon for Anja Breien, en av Norges aller beste og prisbelønte regissører.

Ønsker alle norske kvinner en riktig god jul, med eller uten frossen svinesteik!

2008-01-19T06:14:00.000-08:00

Hei igjen,

Jeg oppdaget plutselig at det er ganske mange som leser disse innleggene mine, (jeg har prøvd i lengre tid å få ordnet med statistikken gjennom Blogger uten resultat) jeg finner det ut når jeg går inn på statistikken til nettstedet mitt www.yuniku.no De fleste som linker seg til min hjemmeside kommer fra denne eller unge stemmer. Da fortjener dere litt ferskt påfyll. Jeg hadde før jul cirka 30 000 besøkende i året, ikke så verst synes jeg. Men nå er den gått ned igjen etter nyttår, og etter at jeg la om hele nettstedet og flyttet inn i nytt netthotell, NSN.ASA. Jeg er veldig fornøyd med dem , de er hjelpsomme og - selv om jeg må betale en årlig avgift, er det gratis support, noe som er alfa og omega for meg.
Tiden flyr som - jeg vet ikke hvilken metafor jeg skal bruke, men jeg synes dagene bare forsvinner. Og enda har jeg ingen onkli' jobb som ungene her sier. Jeg sluttet som redaktør for Drama i mars i fjor. Silje, vårt yngste barnebarn er nå blitt syv år. Hun sier at hun skal bli kunstner. Hun lager fire bilder i vannfarger på et kvarter. Og hver dag bruker hun opp litt regnskog nede på vårt kjøkken. Vi bor i generasjonsbolig og vi gamle er i alle fall lykkelige for det. Det samme tror vi de yngste er, men mellomgenerasjonen er vi fortsatt litt usikre på ----
Jeg må prøve å få opp skrivelysten igjen. Den siste tiden har jeg mest tatt meg av andres skriving, og ikke min egen. Det må jeg gjøre noe med..
See you later, alligator (klisje). Jeg er veldig stolt av alle forfatterne min i "stallen", har også fått noen helt nye. Dere bør gå til hjemmesida mi www.yuniku.no og se selv.

2007-10-29T11:35:00.000-07:00

Engelsk plumpudding

Det nærmer seg jul. I slutten av 2004 skrev jeg om plumpuddingen til min svigermor her på bloggen. I dag fikk jeg spørsmål om oppskriften fra en leser med navn Wenche Strømdahl. Det fikk meg til å lese innlegget mitt på nytt, og nå har jeg tenkt at jeg bare må lage ny plumpudding til jul.

Her er oppskriften på Ziskens plumpudding:

2 hg nyretalg
160 g smuldret loff
160 g hvetemel
100 g syltede appelsiner eller marmelade
200 g rosiner
100 g korinter
50 g sukat1/2 teskje kanel
1/2 teskje nellik
20 mandler (malte)
1/2 teskje revet sitronskall
2 egg
1 1/2 dl melk
1 1/2 dl cognac
1 dl mørk sirup

Hakk talgen fint. Smuldre loffen. Bland alt det tørre og pisk sammen egg, sirup, mel, cognac og hell det til det andre. Fylles i en dyp smurt form. Lokk eller plastfolie legges over. Kokes i vannbad cirka 10 timer. Vannet bør stå 2/3 opp på formen. Velves og avkjøles. Legg så noe over formen. Oppbevares i kjøleskap i minst to uker, det går helt opp til en måned. Før servering varmes formen med innhold igjen i vannbad i cirka 3/4 time. Lag vaniljesaus med egg, fløte og cognac som serveres ved siden. Flamberes med oppvarmet cognac som du tenner på like før servering. Husk å slukke alle lyst i rommet før du bringer den inn til gjestene. Garantert vellykket!

2006-02-28T04:53:00.000-08:00

Dagboknotater

Jeg hadde ikke regnet med at det skulle komme snø i dag, spesielt ikke siden herren i huset er på utenlandsreise, og hvem skal da måke? Ikke jeg! Det har jeg ikke gjort siden jeg gikk på SATS for fem-seks år siden og løftet et helt hus i løpet av en høst. Da jeg ringte og meldte meg ut etter seks måneder, ble jeg spurt om hvorfor. Jeg sa at det var så kjedelig og at jeg dessuten er så lat. Det hadde visst aldri damen på SATS hørt før, hun lo og sa at jeg var i alle fall ærlig. Men nå angrer jeg på at jeg sluttet, for jeg begynner å kjenne litt ondter både her og der. Men jeg ser fortsatt ikke sport på TV, og heller ikke vet hvordan det gikk til OL. Tok vi ikke noen medaljer? Joda, jeg vet jo det, det er dessverre ikke til å unngå. Men hvis TV-toppene tror at ALLE mennesker er interessert i sport, så er de helt på villspor. Så begynte noen å snakke om at fordi det gikk så dårlig i OL, trengte de mer penger, og derfor bør det komme en egen sports-skatt. Da synes jeg først vi skal få kulturskatt, altså skatt på kultur. Deretter kan vi begynne å snakke om sporten.

2006-01-24T04:05:00.000-08:00

Flaks og uflaks i vinterkulda

Jeg hadde både flaks og uflaks sist torsdag den 19 januar 2006.
Uflaks: Bilen min kom i spinn - og danset ballett - på motorveien mellom
Asker og Oslo på det glatte sneføret. Den smalt to ganger i autovernet, en gang
foran og så bak.
Flaks: At det bare ble ytre skader, sånn som at forskjermen og bakskjermen måtte skiftes ut, og litt lys her og der, men ingen indre blødninger.
Største flaksen: Jeg kom fra det hele uten en skramme. Jeg hadde vært og spilt bridge,
men hadde ikke rørt et eneste vinglass, og det var veldig gøy å kunne si til politiet: Kom med ballongen, jeg vil gjerne blåse. (Ble ikke aktuelt)
Flaks var det også at en snill, ukjent ung dame ved navn Kathrine stoppet rett etterpå og hjalp meg og spurte hvordan jeg hadde det. Senere kom både mannen min og sønnen min til stedet og mannen min kjørte bilen hjem. Bilen var kjørbar men det var ikke jeg.
To dager senere reiste vi med fly i stormværet til Tromsø for å delta i min brors bryllup. Flaks at det ikke var altfor dårlig vær og flaks at ikke flyverne var sykemeldt.
Jeg tror livet dreier seg mye om å ha flaks.
Det er jo flaks at vi i det hele tatt er født, og at våre tipp-tipp-tipp-osv.-forfedre overlevde Svartedauen er den største flaksen jeg kan komme på i øyeblikket.

2006-01-04T06:46:00.000-08:00

Opp og ned trapper

Godt Nyttår alle sammen

Jeg har bestemt meg for å trappe ned - og opp.
Opptrappingen går for den litterære agentvirksomheten, den kommer til å ta mye av min tid i årene som kommer.

Nedtrappingen går på følgende:

Si opp en rekke tidsskrifter og aviser som jeg likevel ikke har tid å lese.
Melde meg ut av en del foreninger der jeg har vært medlem av en årrekke,
jeg får allikevel aldri tid å delta.
Ta en pause fra bloggen Unge Stemmer, har nettopp gitt beskjed på bloggen,
det er ikke med lyst hjerte jeg gjør det.

Andre nedtrappinger blir :
Ikke ha dårlig samvittighet fordi det er så mye jeg ikke har tid til.

Opptrapping: Lese bøker som interesserer MEG og som jeg ikke leser fordi alle andre sier at den og den må du bare lese. Jeg vil gjøre egne valg. Og kan gjøre det også. Hvilke valg har du gjort deg i den siste tiden?

En annen opptrapping blir å prøve å holde seg litt mer i form. En vond rygg i hele desember minnet meg på at jeg skal bli gammel en dag, moren min var stiv og støl i alle ledd, til slutt havnet hun i rullestol. Det vil jeg ikke!!!!

Når man blir så gammel som jeg begynner å bli, er det også andre ting som opptar meg. En av dem er at man ikke skal overlate så mye rot til kommende generasjoner. Alt jeg setter pris på kan kanskje ende opp i en container utenfor huset når jeg er borte. Derfor skal jeg lære meg å kaste mer, fordele mer, gi bort mer.

Svenskene kaller det å ¨dödstäda, det å rydde opp etter seg de siste årene man har igjen på jorden. Så er det kanskje det jeg er i ferd med å gjøre: dödstäda. Det er et grusomt ord, men også et deilig ord. For når det er gjort, ja, da er man liksom ferdigstilt. Men det er nå en stund igjen.

Nei, huff, dette ble ingen oppløftende nyttårsmelding. Jeg skriver jo bare for å ha noe å skrive, men det er jo så alt for mange ytringer for tiden, og dessuten tror jeg neppe at noen leser dette likevel, så da spiller det ingen rolle. Men for å holde skrivelysten oppe, bør man skrive litt hver dag, det blir kanskje en del av opptrappingen, for skrivingen min har fått lide de siste månedene.

I grunnen er jeg strålende fornøyd med tingenes tilstand. Det gjelder bare å tenke over det en gang i mellom. Ha en strålende dag.

2005-10-21T02:31:00.000-07:00

Morgenkonversasjon

Vi bor tre generasjoner under samme tak, med to innganger. Mellom oss er det bare en skyvedør. Så her går barnebarna ut og inn, og ikke minst den yngste familiens hund Gringo, som tror han eies av oss også. Etter at hun har fått mat og klær og tannpuss hjemme hos seg selv, pleier vårt yngste barnebarn Silje noen ganger å underholde oss om morgenen. Hun liker å starte dagen med en liten samtale før hun spaserer til barnehagen sammen med 1. en snill men stressa far, eller 2. en snill men stressa mor, eller 3. Meg selv, eller 4. som i dag - med en snill og avslappet pensjonistfarfar. Joakim på syv har allerede kysset oss adjø med spansk kyss (ett på hvert kinn) og dratt på skolen.

- Fluortablettene smaker som månen, sier Silje. I går hadde hun en liten snørrklyse på jakkeslaget. - Det der er ikke særlig kvinnelig, Silje, sa Joakim.

Altså Silje, hun blir fem år 12. desember og er nesten Lucia-barn, skjønt Lucia blir hun vel aldri med sitt mørke hår og sine brune, halvspanske øyne. Men Silje hadde noe å fortelle, samtidig med at hun bladde gjennom Klas Olsson-katalogen vår og fant ut at hun ønsker seg et prinsesse teservice i 24 deler til 189 kroner. Vi satte en binders på siden for bedre å finne det igjen. Hun fortalte meg, mens hun så ut av vinduet følgende, direkte sitat:
- Bestemama, når det blir snø, da er det jul. For det har jeg sett på TV, og det er faktisk helt sant altså. Ikke film og ikke reklame, men helt sant. (Sitat slutt)

Jeg tenkte at det må ha være en langtidsværmelding hun må ha hørt. Jeg tenker videre at det er fantastisk at så små barn vet forskjellen på dikt og virkelighet.

Så spør jeg om jeg får hjelpe henne å børste håret, for hun ser ut som et skrukketroll. - Hva er et skrukketroll, spør hun. Så må vi finne bilde av et skrukketroll i en gammel bok som heter Dyr i åker og eng, og vi har tid å bla oss igjennom hele boka. Vi kommenterer metemarker, tusenben, edderkopper, midd og til slutt lus. Silje peker på hodet sitt og sier: Det er sånne som vi kan få i håret.

Boka blir ikke tatt med til barnehagen. Det blir derimot barbie-cd-en, den må hun ha under armen på veien, absolutt ikke i sekken.
- I barnehagen har de en nesten ny cd-spiller og den er blå, forklarer hun.

Takk til Thomas Brevik i Blogg og bibliotek for oppmuntrende ord om hvorfor man skriver blogg. Jeg tror jeg vet hvorfor jeg gjør det.

2005-10-20T06:51:00.000-07:00

Skrivestopp

Hva kommer det av at noen ganger går alt så greit, mens jeg andre ganger ikke klarer skrive mer enn en linje? I dag er en slik dag. Nei her ble det faktisk to. Bloggene mine begynner nå å gi meg dårlig samvittighet, som om de skulle være levende familiemedlemmer eller andre slags vesener. Huff! Det var jo så gøy i starten. Har du noen gode ideer å gi meg til hva vi bør skrive om. Gi meg en kommentar, bør jeg legge ned hele bloggen? Hvordan har forresten du det med skrivingen DIN? Om du sender meg en epost til denne adressen og forteller meg hva du synes, er det bedre enn å skrive kommentar her, men du kan selvsagt gjøre begge deler. Noen som vet hvordan jeg kan legge inn statistikk her? Jeg har ikke skjønt det.

2005-09-02T04:05:00.000-07:00

Septembermorgen fra post til trikk til jobb

Jeg går innom postkontoret på vei til trikken for å sende noen bøker i retur til et bibliotek i Nord-Norge. Postmannen og jeg (omtrent samme årgang) er enige om at det burde være slik som før i tiden, at man kunne sende småtrykk og lignende for en mye billigere penge. Nå koster alt like mye. To bøker sendt i retur til biblioteket kostet meg 120 kroner. Så da er det siste gang jeg går til det skritt å låne bøker fra et bibliotek når jeg er på ferie.
Så tenker jeg på andre ting mens jeg rusler til trikken. Det gjør meg ingenting å måtte vente. Da kan jeg bare se på folk. Det er artig å betrakte mennesker. Se detaljene i ansiktene, og betrakte klærne. Legge merke til hvem som tror at det er blitt høst. Gjette hva slags sinnstemning de er i. En dame foran meg på veien subber i noen altfor store slippers, fra kaffebaren på Thune, med en pappkopp i hånden. Hun er ellers pent kledd, har brun kordfløyelsbukse som er brettet opp til under klærne, en svart, elegant kort jakke, og et tykt, vakkert hår som er farget i en pen mørk farge. Hun bærer en sekk på ryggen.
Når man er blitt reality-freak som meg, legger man mer merke til folk rundt seg. Hvor gammel er den damen egentlig? Har hun kjæreste? Gift? Barn? Umulig å si, jeg ser henne jo bare bakfra.
I går valgte Charlie sin Sarah. Åååhh!!! Det var jo det jeg håpet. Men nå syntes jeg plutselig at Krisily er blitt så søt. Hun tok det helt fantastisk å bli vraket. Jeg håper Cris Harrison nå får henne til å bli den nye Ungkarskvinnen. Det hadde hun virkelig fortjent.

Slike ting tenker jeg på når jeg står og venter på trikken. Vel inne der. Blant alle de regndampende menneskene leser jeg Journalisten, journalistenes eget fagblad. Jeg leser innspill fra Torgrim Eggen. Det heter innspill, og handler om adm dir i Google som selv ble googlet. Det likte han ikke. Men han fikk ikke medhold.

Eggen skriver fortsatt: Det du googler, er du. Det er praktisk talt som om selskapet skulle sitte på en utskrift av innholdet i hjernen din.
Godt sagt, og nå har du som leser dette fått en del av min.
Men det bryr jeg meg ikke noe om.
Dessuten er det jo ikke sikkert at noen leser det jeg skriver.

2005-08-26T06:18:00.000-07:00

Litterær agent

Når man virkelig blir så gammel som jeg er blitt, begynner man å lure på hva man skal bli i livet.
Nå har jeg funnet ut at jeg vil være bokagent. Jeg vil prøve å hjelpe andre skribenter som har lyst å bli forfattere, med åfinne et forlag til dem. Jeg har ikke hørt om andre i Norge som gjør dette. Jeg undres på hvorfor. Skulle ønske noen kunne fortelle meg det.
For å bli litterær agent må man lære en god del. Derfor er jeg nå i full sving med å surfe rundt på nettet for å lære meg om forhandling, om kontrakter mellom agenter og forfattere, mellom forlag og forfattere, og mellom forlag og agenter etc. etc. Det finnes ingen gylden regel for hvordan det gjøres. Det eneste jeg har helt klart er dette: jeg opererer etter det internasjonale prinsippet, no cure no pay. Det er bare hvis et forlag vil anta en bok at jeg som agent får noen penger, ved at jeg tar en bestemt prosent av inntektene, enten de er små eller store. Men den aller viktigste oppgaven for en agent, slik jeg ser det, blir å være en positiv buffer mellom de forfatterne som ikke tør å sende manus til forlag og forlagsfolet selv, som alltid har det travelt og som avviser 95 prosent av det de får inn. Skribentene trenger gode råd og oppmuntrende ord med på veien.
Jeg tror bare det hadde vært en fordel med flere agenter i Norge. Etter at jeg gikk ut med dette, er det flere som har skrevet til meg og som gjerne vil at jeg skal hjelpe dem. Jeg har lagt ut informasjon om dette på hjemmesiden min. Jeg har også opprette et ny blogg
I går oppdaget jeg noe som heter forfatterforum der skrivende mennesker kan spørre om alt mulig. Dit kan jo de gå - i første omgang - som går med en bok i magen.

2005-08-01T04:11:00.000-07:00

Sommeren er her fortsatt. Jeg er tilbake i Oslo etter mange turer hit og dit. Jeg har innboksen full av tekster fra ungdom som skriver. Det ser ut til å være det nordmenn er mest opptatt av, i alle fall blant dem jeg kjenner. Skrive, skrive, skrive. Mange mennesker har et desperat behov for å uttrykke seg. Men når det kommer til blogging, blir det ikke rare greiene.

2005-06-07T06:31:00.000-07:00

Det ble virkelig vellykket. Lill-Kristin Arntsen var suveren som Katja. Lill-Kristin har Downs syndrom, hun er snart tyve år og kommer fra Finnsnes. Harstad Tidende dekket begivenheten i tre store oppslag. Gå til min hjemmeside og les mer om dette.

2005-05-10T01:40:00.000-07:00

Urpremiere i Harstad
Jeg reiser nordover for å se mitt eget skuespill Kjærlighet mot strømmen levendegjort den 20 mai. For meg er dette STORT. Jeg gleder meg veldig til å se funksjonshemmede spille de rollene jeg skrev i fjor sommer under mitt ensomme opphold på fjellet sammen med familiehunden Gringo. Først ble det bøker utgitt på Orkana forlag og nå altså levendegjort på en scene. Jeg håper at mange andre vil våge seg på skuespillet som er tilrettelagt både for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Men først må dette gå av stabelen.
Les mer om oppsetningen i Harstad her
Denne våren har bare fløyet avsted. Det er kanskje noe med alderen som gjør at hver dag er som et minutt.

2005-04-20T22:45:00.000-07:00

Endelig
Er jeg her igjen. Nå skal jeg prøve å komme med noe en gang i uka i alle fall. Det går ikke an å være så slapp. Jeg har fått levert årets selvangivelse, og det gjør sinnet lettere.
Her er dagens tips for alle som i blant og ofte stusser over hvordan norske ord og uttrykk skrives. Det er mange som gir skrivetips, blant annet Per Egil Hegge. Selv drev jeg i noen måneder et underskuddsprosjekt med en sms-tjeneste.

Dagens tips er følgende:
Er du på jakt etter noe helt konkret som du trenger svar på i løpet av kort tid bør du melde deg inn i O-ringen. Dette er statsautoriserte translatørers eget nettsted, der man kan sende inn spørsmål. Er man heldig får man svar i løpet av minutter, for makan til velvillighet finner man bare blant bibliotekarene.

For øvrig kan jeg melde at mitt siste nettsted stadig oppdateres.

2005-03-25T07:05:00.000-08:00

Det er midt i påskeuken og stillere enn noensinne, i alle fall her hjemme hos oss. De unge og de små er på fjellet, der er også blandingshunden Gringo, (huskey, labrador og new foundlender)han er henrykt over å få lov til å dra pulk, riktig slite seg ut i motbakkene og etterpå ligge foran peisen og slikke potene. Så mye medlidenhet jeg enn har med den stakkars hunden: Jeg har nå funnet ut at Gringo har det utrolig godt her i Oslo, sammenlignet med de seks alaska-huskiene som dro kjelken min på Svalbard her i forrige måned.

Jeg har en plan om å skrive ned historien om de åtti viltre hundene i hundegården, og om vi ti turistene som hadde meldt oss på fem timers hundekjøring, om min ukjente partnerske som fortalte meg at hun hadde hundeskrekk, like etter av vi var blitt kommandert ut i hundegården for å hente de seks hundene som skulle kobles til vårt spann. Om min første hund som var så vill at han rev meg overende og om tre andre andre sjalu huskiene som gikk til angrep på den utvalgte. (Bare kjefting riktignok) Med puls på 250 kom vi oss omsider avsted, et av høydepunktene i mitt ellers ganske opplevelesrike liv.

Men hvem gidder å lese om sånt da? Har gode bilder også faktisk. Noen som har tips om hvor man kan selge slikt stoff?

2005-03-07T05:22:00.000-08:00

Her kommer en melding om mitt teaterstykke som skal settes opp i Harstad.
Se her eller gå til www.yuniku

2005-01-07T05:16:00.000-08:00

Marit Lund Bødtker: Kjærlighet mot strømmen

Her er hva en dansk journalist skriver om romanen Kjærlighet mot strømmen :
Jeg synes det, er en meget fin lille bog, Marit Lund Bødtker har skrevet, og tror mange, som bogen er målrettet til, vil få glæde af den. Fordi sproget er så fint, og tankerne smukke. God at læse bl.a. også for medarbejdere, som arbejder med kvinder og mænd i målgruppen. Bogen giver god indsigt i tanker og følelsesliv. Faktisk synes jeg bogen udfylder et hul. Jeg kender ikke til bøger, som er skrevet så direkte til denne målgruppe og samtidig så fin. Tror den vil glæde mange. Og så er det jo også en flot titel!
Linda Grundtvig Journalist, Århus

Gå inn på www.yuniku.no for mer informasjon om boka.

2005-01-02T09:09:00.000-08:00

Godt Nyttår med trass!

Dette sies med trass: Riktig godt nyttår alle sammen. Livet må gå videre, selv om jeg nesten ikke tør tenke på de kommende dager, når skolene åpner og mange pulter er tomme. Det er ikke til å fatte det som er skjedd. For tjue år siden var jeg på Puket sammen med mann og sønn, vi hadde en fantastisk uke, vi snorklet og svømte og koste oss. Det er utallige andre som har vært der i årenes løp og som tenker tilbake på sine turer med stor glede. Det blir muligheter å komme dit igjen. En gang. DEt er jeg sikker på. og for de skjønne thailendernes skyld håper jeg at det blir flere som velger Puket i fremtiden også.
Skrivelysten har gått og gjemt seg for mitt vedkommende. Jeg håper inderlig den snart dukker fram fra den mørkeste kroken.
Inntil det skjer, ha det godt. Hasta luego!

Hilsen Marit

2004-12-08T05:18:00.000-08:00

Engelsk plumpudding

Jeg har begynt å velge bort. Jeg velger bort alle tilbud som har ordet "bedre" i seg. Jeg velger bort seminarer om hvordan du kan bli en bedre fotograf, en bedre journalist, en bedre nettredaktør, en bedre webdesigner, en bedre leser, en bedre skribent, en bedre selger, en bedre mor, en bedre hustru, en bedre sexpartner, en bedre husmor, en bedre økonom, en bedre kokk, en bedre bestemor, og spesielt en bedre juleforberederske.

Jeg velger også bort alle julebord med ordene lutefisk, torsk eller ribbe i seg.
(Ikke det at jeg ikke liker det: jeg elsker lutefisk, rakfisk og torsk. Men jeg spiser det hele året og trenger ikke å stues sammen med fremmede rundt store bord med tidsinnstilt ur for tilmålt spisetid. Den gangen jeg gjorde det smakte det ikke godt, jeg spiser heller lutefisk hjemme i min egen stue julaften, selv om jeg er den eneste i familien som liker det. Med torsk til en av oss (vestlandsskikk fra en forfader), kjøtt til en annen (familie fra Hedmarken)og nøttestek til vegetarianeren (mannen min), stikker jeg meg slett ikke ut. I fjor hadde vi til og med en muslim boende hos oss, som spiste svinestek rett som det var, ellers ville hun ikke overlevd i huset vårt, sa hun)

Men plumpuddingen kan jeg ikke velge bort. Nå skal jeg i gang med å lage årets plumpudding, god engelsk plumpudding, men så er det dette å få tak i nyretalg. Det er et ork hvert eneste år. Nyretalg fra lam er omtrent umulig å få tak i, mens nyretalg fra gris er mulig. Nå liker de helst å selge ister som nyretalg, jeg tror ikke ister er det samme som nyretalg. De siste årene har jeg klart meg med ister, men jeg skulle gjerne hatt nyretalg, det er den som binder plumpuddingen sammen. Jeg har en gammel oppskrift fra min for lengst avdøde svigermor, som hun arvet fra sin mor som igjen hadde arvet den fra en av sine forfedre, spør meg ikke om hvem det var, en eller annen anemor i Tyskland, Danmark eller Schleswig-Holstein har brakt den med seg inn i slekten og der er den blitt værende helt opp til i dag.

Jeg skal innrømme det: jeg har noen ganger tenkt å velge bort plumpuddingen, men slår fra meg tanken. Så derfor må jeg lage plumpuddingen hvert eneste år, og det er et møysommelig arbeid. Plumpuddingen skal, etter at de mange ingredienser av krydder, nellik, kanel og cognac er helt i, koke i vannbad i minst ti timer. Jeg er litt seint ute, for den skal egentlig lagres kjølig en måned. Før servering skal den varmes opp igjen i vannbad og flamberingen er et myserium, men oppvarmet cognac har nå vist seg å duge. Så skal det selvsagt være en god tykk, vaniljesaus til. Hvis jeg skulle motta utallige oppfordringer om oppskriften, skal jeg vurdere å legge denne ut på nettstedet mitt, www.yuniku.no
Send i såfall en mail til meg. yuniku@online.no og merk den "Oppskrift_plumpudding"
Eller gi dine kommentarer direkte her.

2004-11-19T03:17:00.000-08:00

Finn andre vannhull, frilansere!

Nå har det skjedd så mye rundt ørene mine at jeg må roe meg ned med litt fingerprat.

Det store som skjedde i forrige uke kan du lese på min andre blogg Unge stemmer
Der skriver jeg også om min nye bok (rettere sagt bøker), Kjærlighet mot strømmen, som snart kommer på Orkana forlag.

Siste uke har gått med til korrekturlesning, jeg velsigner internett og epost for millionte gang.. Epostene har flagret mellom Elisabeth, forleggeren og meg, for at bøkene mine skal komme ut før jul. Den ene gjør det sikkert, den andre undres jeg på.

Det blir lite tid til frilans-journalistikk for tiden. Det er ikke så lett å finne fotfeste i jungelen, der alle skriver om ting som slett ikke interesser meg, og det jeg interesserer meg for, interesserer slett ikke redaktørene. Ta kultursidene for eksempel.
Store oppslag på forsiden om at Maria Mena ikke kom med som vinner. Hva er det slags nyheter? Hvor ofte ser vi bilder av nykommere innen klassisk musikk, for eksempel?

Det minner meg forresten på hva min voksne sønn sa en gang. Mamma, ingen av mine venner har foreldre som spiller sånn musikk som dere. Men nå har jeg lært barnebarna å like Beethoven, sett på en Bethåfen, sier Silje på fire år, mens Ælvis brukes til dansen vår. Og så er visst jeg den en av de få i landet som stadig hører på P2.
Ja, jeg innrømmer det, jeg må være et fossil.

Når jeg for eksempel skriver noe som jeg tror er en god kommentar, så blir det satt inn som leserinnlegg i avisene. Hvorfor kan ikke avisene honorere annet enn artikler? Jeg håper at denne tørken snart forsvinner og gå over i befriende regn, men det ser langt fra slik ut.

I journalisten i dag var det forresten et tankevekkende debattinnlegg: Skuddpremie på frilansere? av en som heter Ola Sletten, frilanser i Marokko. Jeg la spesielt merke til denne kraftsalven: Veiledende frilanssatser er ikke verdt papiret det er skrevet på. Han skriver også om avisenes neglisjering av frilansere. Ola Sletten sier også: Frilansere konkurrerer blant annet med byrå som syndikerer stoff til en billig penge til Avisenes Pressebyrå, og til internt salg mellom aviser - alt vesignet av NJ. Er det virkelig slik?

Det er nå lenge siden jeg leverte mine bidrag til avisene. Til andre også når jeg tenker meg om. Denne tørken har spredd seg langt utover avisstadiet.

2004-10-10T05:46:00.000-07:00

Journalistik på dansk - BREAKING NEWS
nyttig bok - også for norske journalister og for dem som ønsker å bli det

I går dumpet det ned i min postkasse en bokpakke fra Danmark. Ikke en hvilken som helst, den vekket unormalt stor interesse og jeg gleder meg til å lese den grundig om igjen. Foreløpig har jeg bare skummet den her og der, men jeg antar at den blir en viktig oppslagsbok for meg.

Tre erfarne og vel ansette frilansjournalister i Danmark:
Anja Dybris, Linda Grundtvig og Stig Petersen er forfatterne bak:

Journalistik i dansk; Breaking News.

I hele 28 kapitler får du lære om kommikasjon, medielandskapet i bevegelse, Medienes makt og rolle, journalistiske sjangre, om selve nyheten, journalistiske spilleregler og en rekke andre emner. Et stort kapittel er viet den nå så ettertraktede fortellende journalistikken, der kjente danske navn som Kim Faber og Flemming Kristiansen blir intervjuet. Det er også et stort kapittel om journalistikk på internett. Målgruppen ser ut til å være alle som ønsker å bli journalist, men er en utmerket håndbok for etablerte journalister som trenger å minnes på både dette og hint. Og noe er nytt og upløyd mark, blant annet hvordan man kan etablere seg som journalist på internett. Jeg leter fortsatt for å se om de har med noen om blogging, så langt har jeg ikke funnet det.
Språket er enkelt og lettlest, og passer like godt for nordmenn, (det var jo slik våre besteforeldre skrev) som for dansker.
Boka har en fin og appetittvekkende layout og Boka er gitt ut på forlaget Systime. Du kan gå til www.systime.dk eller bestille den i en norsk bokhandel, hvis du oppgir ISBN-nr. 87-616-0533-6

2004-10-09T01:39:00.000-07:00

Gass på kjøkken

Jeg hadde en artikkel på trykk i Aftenposten Aften 6 oktober. En slags kommentarer, egentlig et debattinnlegg. Etterpå fikk jeg vite at artikkelen var diskutert av fem mødre i barnehagen, alle vil gjerne ha gass. Men det er jo så dyrt! Les hele artikkelen her
For øvrig er dagens beste lesning (09.10) Kjetil Østli i Aftenposten som har en reportasje om de eldre.
Mandag til torsdag i neste uke skal jeg på kurs i Fredrikstad der Mikkel Hvid skal holde seminar om fortellende journalistikk. Min danske journalistvenninne mener at jeg er heldig som er kommet med.

2004-10-02T04:38:00.000-07:00

Gøy å bli lagt merke til

Det er hyggelig når blogger blir lagt merke til. Denne uka opplevde jeg at Thomas i Blogg og bibliotek skriver pent om nettstedene mine. Det har også resultert i at jeg er blitt bedt om å holde et innlegg om Unge Stemmer på en digitalsosial konferanse i Bergen i november.
Ellers har jeg plundret litt med en svensk-norsk oversetting for et firma i Kongsberg, det gjelder StackStone-systemet, en brosjyre for salg av hagemurer. Alt gikk bra inntil min halvt svenske ektemann kom hjem fra rundtur i USA og fortalte meg at det ikke var godt nok, så med jetleg, før dusj og hvile, satte han seg ned og gikk igjennom hele manus og snudde litt opp/ned på både det og steinene. Ja, egentlig er det godt å ha en ektemann. Nå kan vi for fremtiden gjøre det slik, han oversetter og jeg sender regningene. Så bare kom igjen, alle som trenger profesjonell hjelp til tekniske forklaringer.
Det er lørdag og jeg skal slett ikke sitte her. Jeg vil mye heller leke med barnebarna mine, eller sitte på kjøkkenet og strikke sokker til julegaver. Vi har levende vekkeklokker her i huset, vår snart fireårige sønnedatter kommer ned til oss hver lørdag og søndag morgen, (vi bor i tomannsbolig med skyvedør mellom oss, en slags Alice in wonderland-speil mellom hver etasje , river opp soveromsdøra, trekker til side gardiner, og sier: - se det er morgen, nå må dere stå opp. Og det gjør vi selvsagt. Det er mange fordeler ved å bli eldre, man er ikke så trøtt om morgenen lenger.

2004-08-24T07:24:00.000-07:00

Alt forandrer seg

Det er merkelig hvordan alt forandrer seg. I alle fall for meg. Her trodde jeg i lengre tid at jeg først og fremst er frilansjournalist og tidsskriftredaktør. Ja jeg er jo fortsatt begge deler, og prøver stadig å selge stoff, med mer eller mindre hell, helst mindre for å være ærlig. Jeg trenger en agent!! Redaktørjobben har jeg hatt siden 1996 og det blir kanskje til at jeg beholder den fram til pensjonsalderen, som nærmer seg, da får jeg det enda mer travelt. Livet mitt består av et utall av roller, og hverdagen min forandres fra dag til dag. Det som var viktig i går, blekner og blir minimalisert av det som skjer nå og som kommer til å skje i tiden fremover. Jeg skriver manus til lettlestbøker for voksne, jeg bygger om på websidene mine, med og uten hjelp utenfra, jeg er redaktør for en gjeng skrivende ungdommer, prøver å markedsføre mine skrivetips, henter og bringer barnebarn i barnehagen og til og fra skole. Jeg skriver brev på norsk til mitt amerikanske barnebarn, som etter et år på norsk skole nå er tilbake hos moren sin i USA. Jeg danner allianse med min spanske svigerdatter om oversettelser til og fra spansk.
Mannen min jobber med sitt, pensjonisten skal nå en rundtur i USA for sin gamle jobb. Etterpå skal han innrede kjelleren.
Det er travelt å være arbeidende bestemor med hjemmekontor og barnebarn i samme hus. Men du verden, så mye jeg lærer av de små, hver eneste dag. Det gir energi - og skaper kreativitet - å få love å leke med unger er en gave.
Ha en god dag.
www.frilanser.com
Marit

2004-07-25T07:27:00.000-07:00

Nye tekster på frilanser.com

Nå har jeg lagt ut nye tekster på nettstedet mitt. Jeg er imponert over hvor reflektert mange av disse ungdommene er i det de uttrykker gjennom skrivingen sin.
Flere har også noen utrolige fine tekster.

Det er fremdeles sommer i Oslo, og i dag er det til og med søndag. Jeg skulle bare rydde en skuff som var litt rotete og det endte med at hele klesskapet ble endevendt. Det ene tok det andre med seg og nå har jeg jobbet i ett hele søndagen. Ved utgangsdøra ligger det nå stabel på stabel av gammelt utbrukt tøy som skal 1. til loppemarked, 2. selges, 3. gis bort, 4. kastes.

Min kusine fortalte om hennes mor som en gang på trettitallet oppdaget en møll i klesskapet sitt. Da tømte hun alle skap i soverommet på jakt etter møll. Klærne lå strødd utover hele huset. De dekket bord og møbler, min tante var svært opptatt av klær. Dette var en søndag. Plutselig fikk de overraskende besøk av noen celebre folk fra hovedstaden. Siden den gang var det strengt forbudt å rydde på søndager selv om man oppdaget møll i klesskapet. Man fikk vente til mandag.

2004-07-23T08:54:00.001-07:00

Gringo er på fjellet

Det er midt i juli. Jeg er hjemme i Oslo. Oslo i juli er deilig. Stille. Behagelig fordi det er ingen ting å finne på. Alle venner er på ferie. Vi pusler rundt her, mannen min og jeg. Barnebarna er alle i utlandet. Til og med Gringo er reist til fjells med eieren. Gringo er min sønns hund, en koselig blanding av huskey, labrador og New Foundlender. Han vet det ikke selv. Han er lykkelig og dum. Hver dag må jeg lokke ham med en hundekjeks, ut må han for å tisse i hagen. Etterpå legger han seg til å sove. Han vil bort fra denne verden. Får altfor få turer, stakkars. Nå lytter jeg til pipingen og hører den ikke,fordi han altså ikke er her. Han er på fjellet. Der har jeg også vært i ti dager, helt alene. Bare med pc knyttet til solpanel. Herlig. Fikk ferdig et manus, faktisk.
Mine halvt spanske barnebarn, Joakim og Silje er i Spania og nyter sommeren sammen med sin mor og mormor. De plukker skjell på stranden, og har tusen ting å fortelle Bestemama ( det er meg) i telefonen hver uke. Snart får jeg se dem igjen. Mitt amerikanske barnebarn dro tilbake til USA etter et helt år på norsk skole. Jan Kristian har en tippoldemor i live. Hun bor i Texas og er snart 105 år. For fire dager siden trodde de hun lå for døden, hun var i koma. Så våknet hun opp og ville ha iskrem og vann. Deretter falt hun i koma igjen. Nå trodde alle det var slutt. Men i forgårs våknet hun igjen opp og var rasende. Skjønte ikke alt oppstusset. Nå er hun i full vigør igjen. Kanskje blir hun 110. Hva vet jeg?
I dag har jeg lagt ut nye tekster på www.frilanser.com Jeg er nå mer glad for de små ting som skjer i livet mitt. Luking i hagen, lek med barnebarn. Lage en matrett (for en gangs skyld) Hva er mer viktig? Ikke noe for meg. I går var jeg forresten i byen en tur, og nå har jeg funnet ut at folk i Oslo er faktisk VELDIG HYGGELIGE, i alle fall i ferietiden.
Jeg reiser til Ålesund til slektstevne den 6 august. Min mormor og morfar måtte flykte i båt under Ålesundbrannen for 100 år siden. Det gikk bra, og nå skal vi etterkommere feire dette.
Jeg har laget et slekthefte med isbn-nr og alt. Tittel er : De bodde i Moloveien 5, like ved Molja.

2004-07-23T08:54:00.000-07:00

2004-07-16T14:07:00.000-07:00

Hallo alle sammen,

Nå har jeg vært en stund på ferie, men er tilbake i jobbehulen min (for noen dager i alle fall)
Det hyggeliste som ligger i eposten min er tekstene fra alle ungdommene. Det strømmer inn, og jeg er faktisk imponert over hvor reflektert de er, alle som har sendt meg tekster. Jeg lover at det snart skal komme ti nye. Innen juli måned er over, skal de nåværende være skiftet ut med nye. Men, jeg tar vare på alle, og hvem vet, kanskje jeg en dag føler meg kallet til å prøve å utgi en samling der også du kan være med, om du vil. Du har selvsagt full copyright på alt jeg evt. legger ut.

Jeg savner imidlertid flere kunstnere som vil sende bilder. Til dags dato er det bare en som har gjort det, Marias bilde ligger derfor fortsatt der, men kanskje det snart kan byttes ut?

Min SMS-tjeneste gjorde i går et aldri så lite hopp med registrerte kjøpere. Hvis noen kan forklare meg grunnen, er jeg takknemlig for svar. Jeg er selvsagt takknemlig for alle som kan videreformidle denne tjenesten, som jeg mener kan være nyttig for nesten alle.

Min epost er som vanlig yuniku@online.no
Dit kan du også sende tekster. Men gå til anvisningene på www.frilanser.com
først for å se betingelsene for at tekstene kan komme med.

Jeg skriver for øvrig på et bokprosjekt som jeg snart anser meg ferdig med. Ellers er det jo tørre tider for frilansere, og det er ikke et yrke som kan anbefales, dersom man tror at man kan bli rik.
Ønsker alle en fortsatt fin sommer, og fortsett å følge med på alle de gode tekstene. Kom gjerne med kommentarer til meg som jeg videreformidler til forfatterne.

Ha en god dag.
Hilsen Marit

2004-07-01T09:31:00.000-07:00

Her er jeg, dette bildet ble tatt i 2003 av mitt barnebarn Joakim, fem �r.

2004-07-01T09:20:00.000-07:00

Flere ungdommer har fått lagt ut tekster på mitt nettsted www.frilanser.com
Jeg ønsker flere, så bare kom igjen, men hva du måtte ha. Jeg reiser til fjells for å skrive bok fra den 2 juli, men jeg håper å komme sterkt tilbake med denne siden i august.
Jeg har også planer om å lære meg bedre dette med blogging. Jeg var optimistisk i starten, men skjønner at det tar litt tid å lære seg alt.
Jeg har mange jern i ilden, men etterhvert har jeg to hovedinteresser i livet. 1. Daglig samvær med barnebarn. 2. Luking i hagen. Begge deler gjør meg kreativ. Jeg at livet er kort og at det må nytes.

Ha en god sommer
Velkommen til mitt nettsted www.frilanser.com

hilsen Marit

2004-05-03T08:01:00.000-07:00

Nytt tilbud til ungdom.

Nå gir jeg ungdom plass på nettstedet mitt med egne tekster.

Jeg fikk denne ideen da jeg holdt på å oppdatere nettstedet mitt,
www.frilanser.com
Siden det likevel er tørketider for frilansere, kan jeg likevel gjøre noe annet som er morsomt, og som kanskje kan bli til noe. Vi får se hvordan det går.

Derfor dette tilbudet som en prøveordning.

2004-04-07T01:24:00.000-07:00

PUBLIKUM VED HENRETTELSENE I USA

Jovisst er det publikummere under henrettelsene, Arnhild Skre. I Aftenposten 7. april sier du - i en for øvrig svært interessant kommentar til Erik Holiens bok - at i USA henrettes folk uten publikum. Riktignok kalles de vitner, og de består av: Vitner som den dømte selv har bedt være til stede: det kan være venner, representanter fra kirken, pårørende av den dømte (som orker). Fra den andre siden sitter ofrenes vitner, det kan være pårørende, venner, eller kirkens tjenere. Ofrenes vitner er ofte i flertall. Mange av dem har i intervjuer sagt at de ser på henrettelsen som tegn på at rettferdigheten endelig har seiret, og går lettet vekk fra stedet. De to gruppene sitter hver for seg, i avlukker med glassvinduer til den dømte, og de kan ikke se hverandre. Men den dødsdømte kan se dem alle. Som i et grotesk teater.
Det hele følger en nøye oppsatt, rutinemessig plan. Henrettelser er storindustri i Texas, og utallige personer lever av å jobbe i fengselsvesenet, passe på dødsdømte eller utføre henrettelsene. Den dømte festes til benken med armene låst til siden, som på et kors. ( Aftenposten 7. april). Flere remmer strammes over brystet og beina. En representant, (ofte fra kirken) får lov å holde i en fot, for å roe ned den dømte og gi en viss form for kroppskontakt. Det tar vanligvis cirka tyve minutter fra den første injeksjonen starter, til vedkommende blir ærklært død. I midten av desember 2003 ble henrettelsene midlertidig utsatt fordi det viste seg at et av de dødelige stoffene kunne volde smerter, og veterinærene i USA hadde nektet å bruke det til avlivning av dyr. Dette hadde skjedd flere måneder tidligere, inntil noen advokater fant ut at det samme dødelige stoff ble brukt på mennesker. Men det gikk ikke lang tid før forbudet ble opphevet.
I de mange årene han eller hun har sittet på dødscelle (noen opp til 18 år), har ingen fått lov å ha kroppskontakt med dem. De får heller ikke ta farvel med sine nærmeste ved berøring. Klemmer og lignende er strengt forbudt, det er forresten umulig, da alle besøkende holder adskilt fra fangen, og det oppnås bare øyenkontakt og stemmekontakt gjennom et vindu med gitter. Hvis familien har slått hånden av ham, har den dødsdømte selv, et par uker før henrettelsen, måttet ta avgjørelse om hva som skal skje med ham etterpå, måttet bestemme sin egen begravelse, hvordan den skal skje og hvor han skal få sin siste hvile. De fleste orker ikke ta slike avgjørelser, og havner da på en fangekirkegård utenfor Huntsville uten navn på gravstedene.
Da George W. Bush ble guvernør i Texas, fikk han virkelig fart på henrettelsene, og Texas er nå den staten i USA som henretter flest, gjennomsnittlig fem i måneden. Det har dessverre også vist seg i ettertid at flere av de henrettede over hele USA har vært uskyldig dømt.
Hvis Bush skulle vinne neste valg, kan hans iver for henrettelser komme til å være avgjørende, siden folkeopinionen i USA fortsatt er for dødsstraff. Det er kanskje også en av grunnene til at journalister i USA har gjort henrettelser nærmest til en ikkesak, selv om noen få står på. For ti år siden var cirka 85 prosent for dødsstraff, nå skal dette tallet være nede i noen og sytti. Demokratenes presidentkandidat Kerry er mot dødsstraff.

Marit Bødtker

2004-04-01T08:52:00.000-08:00

Sveitz og politikk

Nylig hjemkommet etter en uke i Sveitz. Det ble et interessant opphold, spesielt fordi det var så mange som var opptatt av politikk der. Masse leserbrev i avisene. De var veldig orientert om det som foregår i EU, men mest var det negative rapporter de hengte seg opp i. Jeg har de siste årene ment at vi måtte inn i EU. Etter oppholdet i Sveitz er jeg mer usikker igjen. Det ble påstått at "alle" de kjente i forskjellige EU-land var misfornøyde.

De har også en justisminister der som alle er opptatt av. Blocher. Han skal være en karismatisk person, men en voldsom populist, og han har tydelig fått de gamle i landet på sin side. Jeg må finne ut mer om ham, han er tydelig sveitsernes Carl I. Hagen, og vil ha alle jugoslavene ut av landet. Kriminaliteten har økt sterkt de senere årene, og innvandrerne får skylda. De må ha det verre der enn våre har. Virkelig agressivt på mange måter.
Jeg bodde noen dager hos to forskjellige, høyt utdannete kvinner, som ikke kjente hverandre. De hadde helt motsatt oppfatning av hvordan de burde ha det, men begge var imot medlemsskap i EU.
Der er de hverken medlemmer av Schengen eller EØS. Den ene sa at de er fattige, den andre sa at de har det veldig godt. Så hvem skal man tro på. Kanskje vi må se mot Sveitz for å se hvordan vi kanskje får det om noen år, det er tydelig mer tilspisset der enn hos oss.

2004-03-17T06:49:00.000-08:00

Fantastisk søkemotor
Ikke vet jeg om den er veldig kjent, men jeg fant nettopp en fantastisk søkemotor via Bibliotekforum, et nyttig internettforum som jeg er medlem av.
Vivisimo med trykk på annen stavelse
Les for øvrig hva Searchenginewatch skrev i fjor sommer

Jeg sjekket mitt eget navn (ja, det gjør vel alle???) og sjelden har jeg funnet et ryddigere resultat, til og med min nye annonse hos digi.no som ble lagt inn i går kom opp. Resultatet var også inndelt i såkalte clusters. Det synes jeg var imponerende.
Takk til Rigmor Haug som også sier følgende: Ettersom Vivisimo i sin faq ikke sier noe om hvilke søkemotorer den inkluderer i sitt websøk, har jeg funnet frem det avanserte søket: http://vivisimo.com/advanced og her ser jeg at de som er haket av som default er MSN, Netscape, Lycos, Looksmart, Wisenut, OpenDirectory og Ouverture.

2004-03-16T08:48:00.000-08:00

Skrivetips på SMS

Så har jeg gjort noe som jeg kan komme til å angre bittert på, eller tjene penger på, i beste fall bli rik av, men foreløpig skjer det siste bare i mitt eget hode. Alt er i øyeblikket like usikkert. I disse tørre tider for oss frilansere, har jeg dristet meg til å starte min egen SMS-tjeneste. Med angst og beven har jeg begitt meg inn på ukjent territorium blant unge SMS-freaker. De er nemlig min målgruppe, men jeg har ikke funnet dem ennå. Noen som kan hjelpe meg her? Tjenesten gikk på lufta i går, og så langt har jeg ikke fått et eneste napp. Men jeg trøster meg med at jeg er i startgropa fremdeles.

I mitt hode var jeg blitt millionær i løpet av siste natt, men dessverre, statistikken står fortsatt , i skrivende stund på null. Men på digi.no har jeg hatt 54 besøkende i løpet av dagen, min annonse står under smått og stort, diverse, diverse. Jeg må nemlig ta hånd om all markedsføring selv, og det er sannelig ikke lett, kan jeg forsikre dere om. I dag er jeg blitt ringt ned av en håndfull villige nettannonsører som tilbyr meg annonseplass, betingelser fra "gratis" og opp til flere tusen kroner. Jeg ante ikke at det er så mange der ute i det virtuelle markedet. Jeg er nå opptatt av tankevirksomhet, hvor skal jeg avertere uten at det skal koste meg gård og grunn?

Godt at jeg tross alt har tak over hodet, og ikke sulter. Men hva kunne ikke litt ekstra gryn vært brukt til? Fantasien eier ingen grenser, og humøret synker omvendt proposjonalt med antall negative sjekkeklikk.

Jeg vurderte lenge å være anonym, men kom til at det er kanskje ikke så lurt. Jeg er den jeg er, og står for mine handlinger, for det jeg har samlet, skrevet og produsert av gode skriveråd. Og føler meg ganske trygg på at mine meldinger er riktige, men feil kan alle ta, og da får jeg nok høre det. Og skulle noen bli misunnelige og skrive stygt om meg, kan de jo prøve å gjøre det samme selv.

Dessuten er jeg nå av den mening at skal vi nå ungdommen, må vi møte dem på deres egen hjemmebane, og hva kan det skade om de lærer litt skikkelig norsk? Dessuten, maten smaker bedre i mindre porsjoner. Et lite skriveråd koster 3 kroner per melding, av dette tar Telenor halvparten, min tekniske samarbeidspartner (dFun i Tønsberg) og jeg deler resten, jeg får 70 prosent, de får 30. Jeg tjener altså 1,05 per melding. Men du verden som Telenor tjener penger, ja, ikke på meg da.

Jeg har brukt noen måneder på å samle gode råd, og nå er meldinger klare for to måneder fremover, men daglig må jeg nå bygge videre på mitt meldingsarkiv.
At ingen har tenkt på det før, tenker sikkert mange. Men jeg kan forsikre dere at dette er noe alle kan gjøre, hvis de er like optimistiske som jeg er. Jeg er litt stolt av at jeg er blant de første til å fylle SMS-innhold med noe mer og bedre enn ord i koder, vitser og komisk billedstoff.

Har du lyst å prøve? Skriv SKRIVETIPS og send en melding til 1932 Tjenesten koster 3 kroner og kan lett avbestilles ved å skrive SKRIVETIPSSTOPP sendt til 1932

2004-03-12T06:11:00.000-08:00

Mange journalister blant bloggerne

Men kanskje ikke så mange frilansjournalister, de må kanskje mer enn andre bruke dagen til å tjene penger siden de
ikke har fast inntekt. Det som er så fint med blogging, er at det gjør ingenting om du skriver om noe som andre også vet.
Tvert i mot, det ser ut som bloggerne er veldig opptatt av å informere om hverandre, og det skal være en måte å fremme interessen og besøkene til egen adresse. Er det ikke slik?

Slik sett blir nok kanskje blogging aldri journalistenes viktigste verktøy. Men jeg skriver ikke først og fremst fordi jeg er
journalist, mer fordi jeg synes at jeg lærer av det. Min lille henvendelse i diverse journalistfora har gjort at flere har gitt lyd fra seg. Noen har spurt meg om råd, andre har fortalt meg at jo visst finnes det journalister som blogger. Noe av det første jeg lærte som ung journalist: si aldri at noe er først, størst, minst, osv. Det kommer alltid noen som vet bedre. Det har jeg heldigvis aldri siden gjort.

Det var fint at Jan Thoresen i Dagbladet fortalte at der har de opptil flere bloggere. Selvsagt har vi det, sier han på mitt spørsmål om det finnes flere journalistbloggere der ute. . Dagbladet.no har hatt webloggen sin oppe siden april i fjor.

Denne siden er samlesiden for alle dagbla-journalistenes blogg:
http://www.dagbladet.no/weblogg/
Jan Thoresens blogg ligger her:
http://www.dagbladet.no/weblogg/?show=forfatter&id=4001000000002

Listen over dagbladbloggerne ligger her. Aktivitetsnivået er varierende sier Thoresen:
http://www.dagbladet.no/weblogg/?show=forfattere

Så har også Helle Nissen Kruuse opplyst oss om at Det danske online-magasin om netjournalistik eJour har en (jævnligt
opdateret) liste over blogs her:
http://www.djh.dk/ejour/arkiv/Blogs.html

Litt å tygge på for interesserte.
Ha en god helg, nå skal jeg hente et av barnebarna i barnehagen. (Det er lov å være personlig i en blogg, er det ikke?)

2004-03-11T03:34:00.000-08:00

Torill Mortensen er kanskje Norges ivrigste blogger

I november i fjor var jeg tilstede under et møte der Torill Mortensen holdt et entusiastisk foredrag om blogging, som ikke slapp taket i meg. Jeg fikk vite at det finnes to millioner bloggere i verden, og det har vært en rask stigning i løpet av de siste fem årene. De finnes i alle sjangre, fra doktoravhandlinger til datteren som skriver hva familien har til middag. Meldingene er uhyre lette å sende ut på nettet, og de legges ut i en dagboksform, slik at den siste meldingen kommer først. Foredraget ble holdt på Høgskolen i Oslo, og ble arrangert av NOLUG, (Norsk online brukergruppe) Foredragets tittel var Blogging, fra dagbok til debattforum, personlig publisering mellom intimitet og publisitet.
Jeg har hele tiden siden tenkt at dette må være noe for meg også, siden jeg har så mange tanker som jeg gjerne vil ha satt i et slags system, man kan nemlig oppføre hemmelige blogger som ingen andre finner. Derfor har jeg lest og lest om blogging, og tatt de første spede skritt ut på blognettet. Torill Mortensen er trolig en av verdens mest kjente bloggere, hun er stadig på reiser til USA og snakker om dette og andre ting (hun er amanuensis ved Høgskolen i Volda) og har dataspill som spesialitet.
Nå har jeg vært inne på noen av sidene hennes og kan anbefale varmt å lese hennes artikler om blogging. Vil du gå dypere i det hun sier, denne gangen (med en medforfatter som jeg senere kanskje skriver om) kan du sjekke Blogging thoughts: personal publication as an online research tool.
Dagbladet var blant de første som oppdaget Torill, Blog dine egen nyheter er en grei start for den som ikke kan noe om dette.

2004-03-08T04:07:00.000-08:00

Forbruksstoff å ta tak i?

Dagens spørsmål: Hvorfor koster refill til Nescafe gull 400kr. per kilo, mens du betaler 300 kroner per kilo når du kjøper på glass. Er det noen mening i slikt? Og hvorfor?

2004-03-07T04:51:00.000-08:00

Det meste av det vi frilansere holder på med, ønsker vi ingen andre å ta del i.

Dette mener jeg er feil. Daglig popper det opp ideer til stoff som burde ha vært skrevet eller gjort noe med.
Jeg vil gjerne tipse andre frilansere om hva jeg mener mangler av interessante temaer å gripe fatt i, hva de kan skrive om, og hvordan de skal gå fram for å få solgt stoffet sitt.
Så håper jeg at dere kan gi meg tilbakemeldinger på min epostadresse
Etterhvert som jeg blir flinkere til å bruke blog, kommer jeg til å henvis til andre sider. Det er bare et lite tidsspørsmål.

2004-03-07T04:35:00.000-08:00

Dette er en test, Jeg har gjort om min blogg til en mindre krevende tittel.
Frilansnotater. Følg med, følg med.